Å dø i emojiens tid

Når du dør, vil noen andre oppsummere livet ditt i ett symbol. Er du kors, due, tromme eller gravemaskin?

Chris Nilsen trommet med fingrene på rattet når han kjørte bil. Han trommet på bordet når han jobbet.

Han spilte punk da han var 15, irsk musikk da han var 25, country da han var 35 og blues da han var 45.

I 2018 døde han på fødselsdagen sin, 54 år gammel.

Chris Nilsen bak trommesettet

Chris Nilsen var trommeslager i en rekke band.

Foto: Omar Østli

Sønnen Daniel skulle ordne begravelsen i hjembyen Halden i Østfold. Det var mye å tenke på. Gravstøtter, musikk i begravelsen, blomster – og dødsannonsen.

Da de skulle velge symbolet på dødsannonsen, viste begravelsesbyrået fram de vanligste:

Kors, hjerte og due.

«Ikke helt pappa», tenkte sønnen.

– Har du en tromme? plumpet det ut fra et annet familiemedlem.

Gravferdskonsulenten fant en enkel korpstromme i sort-hvitt. Plutselig var valget enkelt. Selvfølgelig skulle trommisen minnes som trommis.

Dødsannonse Chris Nilsen med tromme

En gang hadde alle korset hengende over seg når man døde og fikk navnet sitt i avisa. Men noe er i ferd med å skje.

Oftere enn før vil de etterlatte at bussjåføren minnes med en buss. Eller at en katt står over navnet til katteelskeren. Begravelsesbransjen opplever at folk er vant til å velge mellom tusenvis av emojier på telefonen, og spør etter gitarer, strikketøy, Liverpool-logoen, motorsykkel og trekkspill.

Dermed har dødsannonsene blitt noe mer enn nøktern informasjon om at noen er død.

Den er blitt et forsøk på å oppsummere et liv.

Gråteemoji

En åker av kors

Hvordan sier man ifra at noen er død?

For mange år siden hadde noen det som jobb. I det gamle bondesamfunnet gikk bedemannen rundt med dødsbudskap og kalte inn til begravelser.

Utover 1800-tallet overtok avisene. Først var det kun de rikeste som hadde råd, men etter 1. verdenskrig fikk de aller fleste nordmenn som døde navnet sitt på trykk i de små firkantene i lokalavisa.

Først på 1950-tallet det ble vanlig å sette et kors over navnet på den som var død. I etterkrigstidens sosialdemokratiske Norge var avissidene som en åker av kors.

Men på 1980-tallet skjedde det noe.

Norges første rene Høyre-regjering åpnet TV-markedet da NRK-monopolet ble opphevet. Butikkene begynte å ha åpent på kveldstid, Walkman-en åpnet for å ta med seg musikken ut på tur og homofile åpnet skapet og kom ut.

Samtidig begynte også dødsannonsen å åpne seg opp.

Vandret til de evige jaktmarker

En av de første som brøt med standard-dødsannonsen, var den politiske urokråka Anders Lange. Han startet partiet som senere skulle bli Fremskrittspartiet, og var kjent for sine legendariske TV-opptredener.

Anders Lange under en partilederdebatt på NRK i 1973.

Andes Lange hadde med pipe, sverd og egglikør på NRKs direktesendte TV-debatt i 1973.

Foto: NTB/SCANPIX

Selv etter sin død i 1974 skapte han bråk med sin lettbeinte/pompøse dødsannonse:

Dødsannonsen til Anders Lange. Gul markør lagt på av NRK i etterkant.

«Anders Lange gikk i dag til de evige jaktmarker», sto det i hans dødsannonse fra 1974 i Aftenposten.

Andre kjempet en mer ideologisk kamp mot konservative avisredaksjoner og grafikere.

25 år etter at han grunnla Human-Etisk Forbund, kunne Kristian Horn i 1981 bruke organisasjonens logo i sin egen dødsannonse – som en av de første:

Dødsannonsen til Kristian Horn

– Human-Etisk Forbund var absolutt med på å sette symbolbruk på kartet, sier administrerende direktør Jan Willy Løken i Jølstad, Norges største begravelsesbyrå.

– Andre grupper har også benyttet seg av andre symboler. Jødene har David-stjernen og losjefolk har sine losjeringer, sier han.

Sakte, sakte ble det færre kors i norske dødsannonser. I Sverige, derimot, gikk kurven bratt nedover.

Det kalde korset

Den svenske religionssosiologen Curt Dahlgren undersøkte 7000 dødsannonser fra perioden 1976 til 1995. Til å begynne med hadde nesten 100 prosent et kors. Rett før årtusenskiftet var det gått ned til 40 prosent.

En spørreundersøkelse fra Nordiska museet viste at folk begynte å forbinde korset med noe «trist», «svart», «strengt», «kaldt», «dystert». Korset hadde gått fra å være et tegn på en religiøs tilhørighet til å bli et dødssymbol.

Kollegene til IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad gjorde dermed ikke noe uvanlig da de heller valgte en unbrakonøkkel i sjefens dødsannonse i fjor.

Dødsannonse Ingvar Kamprad med umbrakonøkkel

Etter hvert smittet svenskenes løssluppenhet over grensa.

Symbolene som ikke ble tatt i tollen

– Vi er første begravelsesbyrå når man kommer over grensa fra Sverige, sier Jostein Lie.

Han nærmer seg 40 år i begravelsesbransjen. Det var hans Halden og omegn begravelsesbyrå som fant frem tromma som ble brukt øverst i dødsannonsen til Chris Nilsen.

Med sin nærhet til Sverige har han fulgt med på trendene hos broderfolket i årevis. Når det tidligere kom et sjeldent ønske om et utradisjonelt symbol, hadde Lie kontakter i Sverige som kunne sende det over.

Svenskene hadde alt.

– De siste fem årene har det økt veldig med slike symboler i Norge. Annonsene blir mer personifisert. De tar utgangspunkt i livet den avdøde har levd, og så tenker de etterlatte på hva som symboliserer dette, sier han.

Som da gravemaskin-elskeren Odd Vidar Guttemann Eriksen fra Sandefjord døde tidligere i år. Da han ble båret ut av kirken så det slik ut:

Begravelsen til Odd Vidar Guttemann Eriksen i Sandefjord.

To gravmaskiner sto i stram giv akt da Odd Vidar Guttemann Eriksen fikk sin siste reise.

Foto: Asle Rowe/Sandefjords Blad

Dermed måtte dødsannonsen bli sånn:

Dødsannonsen til Odd Vidar Guttemann Eriksen

Men det er ikke bare symbolene som er nye. Måten de døde blir omtalt på, har også endret seg.

Stjerneemoji

Vi, de fantastiske etterlatte

– Før var det korte meldinger uten noe malende språk, sier Tove Fjeld.

Hun er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og har sett på forskjellen i dødsannonser i Bergens Tidende i 1960 og i 2010.

Dødsannonse med kaktus

En kaktus, som var en del av et kunstprosjekt, fikk dødsannonsen sin på trykk i Bergens Tidende i 2017.

– På 60-tallet handlet det om at nå var noen død og begravelsen finner sted der og bussen til kirka går til den tiden. Men i dag ser vi noe helt annet, sier Fjeld.

Døde mennesker blir omtalt som «rause», «fantastiske», «omtenksomme» – ord som ikke var å finne i dødsannonser for 50 år siden. Dette skjer samtidig med at mangfoldet av symboler har eksplodert.

Fjeld tror det handler om at vi i større grad ønsker å fortelle verden at et unikt menneske er dødt – han eller hun skal ikke bare være et kors blant mange på en avisside.

Hun tror også at de som setter inn annonsene ønsker å si noe om seg selv også. De siste årene har det blitt vanligere å bruke vendinger som «døde i sitt hjem» og «omgitt av sine nærmeste».

– Det tegner et bilde av en velfungerende, ressurssterk og oppegående familie som ikke lar et familiemedlem dø på institusjon og kanskje også har råd til å ta seg fri fra jobben for å være til stede, sier Fjeld.

Hjerteemoji

Men det er ikke det eneste som skjer med dødsannonsen.

Den er også i ferd med å få evig liv.

Dødsannonsen dør – leve dødsannonsen

Det er butikkdød i sentrum av Sandefjord, men i kontorlokalene til Adstate er det liv. I lyse lokaler med innslag av laftede trevegger holder firmaet til som har stått bak utformingen av alle dødsannonsene i Norge siden 2006.

– Vi opplever i økende grad at man vil personifisere dødsannonsene, sier daglig leder Pål Reinert Bredvei.

Pål Reinert Bredvei, daglig leder i Adstate

Pål Reinert Bredvei, daglig leder i Adstate.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Firmaet har nærmere 500 symboler tilgjengelig, og er åpne for å legge til nye etter kundens ønske. Samtidig mener han at det er viktig å bevare utseendet til dødsannonsen.

– Vi kan myke den opp med farger og symboler, men vi kan ikke endre den radikalt. Det vil bli helt feil. Det ville vært som om man skulle forandre designen på alle trafikkskilt i Norge på kort tid, sier Bredvei.

I løpet av de siste tre årene har Adstate doblet staben. Folk har sluttet i Google og Komplett.no for å begynne å jobbe med døden.

Grunnen er dødsannonsens nære slektning: Minnesider.

Antall minnesider eksploderer

I dag vil hver tredje nordmann som får en dødsannonse, også få en minneside på nett der nære og fjerne slektninger og venner kan tenne lys, skrive et minneord eller gi en donasjon eller blomster.

– Det er fire år siden vi lanserte den første minnesiden. Nå hører vi fra begravelsesbransjen at pårørende etterspør tilbudet mer og mer. Det er nytt, sier Bredvei.

Han står foran fire TV-skjermer med piler som peker oppover. I august i år logget de én million besøk på minnesidene fra Norge. Det er en økning på 60 prosent i forhold til i fjor for selskapet som også selger til kunder i Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia.

Fra venstre: Pål Reinert Bredvei, daglig leder i Adstate, Peder Sunde og Jan Bredo Pettersen.

– En minneside er et mer kontrollert og verdig miljø enn for eksempel Facebook, der du kan få opp annonser for alt mulig, sier Pål Reinert Bredvei, daglig leder i Adstate (t.v.). Her sammen med kollegene Peder Sunde og Jan Bredo Pettersen.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Bredvei tror ikke det tar lang tid før det vil være mulig å strømme begravelsen via minnesidene. Dermed kan fjerne slektninger og de med lang reisevei også delta.

– En begravelse kan aldri bli 100 prosent digital, men mer av alt rundt kan bli det, sier han.

Den siste trommevirvel

Chris Nilsen visste han levde på lånt tid. Likevel var han fast bestemt på at kreften ikke skulle vinne før han hadde fått med seg sønnens bryllup og han hadde spilt de siste konsertene han hadde takket ja til. Etter det ble han raskt dårligere.

– Jeg tror pappa hadde likt at vi brukte tromme i dødsannonsen, sier sønnen Daniel Nilsen.

Daniel Nilsen

Daniel Nilsen har tenkt på hvilket symbol hans kjære vil velge i hans dødsannonse.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

For selv om han var en god far for Daniel, og selv om han alltid jobbet ved siden av å spille trommer, var han liksom trommis. Derfor måtte det synes også i ikonet i dødsannonsen.

– Mormor er kristen, så der er korset på sin plass. Mora mi og kona får sikkert et hjerte. Egentlig kjenner jeg ingen andre som ville fått et så uvanlig symbol som pappa fikk, sier han.

– Hva slags symbol tror du de rundt deg vil velge når du dør?

– Det har jeg lurt på. Selv om jeg driver med mye forskjellig, har jeg alltid vært en datanerd. Så kanskje de velger en datamus?

Soveemoji

PS! I Sverige er det ingen som dør lenger, ifølge dødsannonsene. Alle har «i stillhet innsomnad» eller bare «lämnad». Ordet «død» erstattes med mer behagelige ord. Av de 7000 annonsene som Curt Dahlgren undersøkte fra perioden 1976 til 1995 var det bare ti stykker som inneholdt «død».

I Norge har ikke trenden vært like tydelig. På 90-tallet inneholdt rundt halvparten av annonsene noe med død. Ellers var det «sovnet stille inn», «reist ifra oss» og andre omskrivninger.