Nettmobbing
Foto: Anette Torjusen / NRK

– Kan de ikke bare logge seg av?

Én av fire barn og unge har opplevd å bli mobbet på nett, men lærerne har ikke alltid god nok kompetanse på sosiale medier til å forstå nettmobbing. Det mener flere mobbeombud i landet.

Digital mobbing er et økende problem, og særlig blant unge. Det er ikke lenger bare knuffing, drittslenging og utfrysing i skolegården barn opplever. De blir også mobbet på nett – og det begrenser seg ikke til skoletiden. Ubehagelige, private, krenkende og ondsinnede bilder og videoer kan ha et langt liv på nett, og ofrene er ikke skjermet selv om det er sommerferie eller julaften.

I fjor gikk Jodel sin seiersgang med både mobbing og trusler, og flere skoler ba elevene holde seg unna mobilapplikasjonen. I år har mobilspillet Pokémon GO tatt verden med storm, og også her finner man mobbing. Dersom du ikke er på et visst nivå eller har fanget en bestemt Pokémon, står du i fare for å bli fryst ut av medelever.

Utviklingen er rask og det er ingen hemmelighet at den yngste generasjonen ligger etter hestehode foran når det kommer til ny teknologi. Det kan være utfordrende å henge med for både lærere og foreldre, spesielt når det gjelder mobbing på nett.

– Kan ikke logge seg av verden

Mobbeombud Bodil Houg

Mobbeombud i Buskerud fylkeskommune, Bodil J. Houg.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

– Det er mange lærere som er født i en verden før Internett, og det preger også deres arbeid, sier mobbeombud i Buskerud fylkeskommune, Bodil J. Houg.

I Østfold fylkeskommune arrangeres det nettvettkurs for elever og lærere i videregående skole én gang i året. Mobbeombud Henrikke Bugdø-Aarseth forteller at hun på dette kurset møtte en lærer som mente at elevene bør melde seg ut av sosiale medier hvis de opplever nettmobbing.

– Kan de ikke bare logge seg av, spurte læreren. Men sånn fungerer det jo ikke. Da må man nærmest melde seg av verden slik den er i dag, sier Bugdø-Aarseth.

Hun mener det er en utfordring at enkelte lærere ikke vet hvordan sosiale medier fungerer og hvorfor elevene er så aktive i disse kanalene.

– Jeg tror det kan være vanskelig å se at mobbing på nett i noen tilfeller kan oppleves som sterkere enn ansikt til ansikt. Er det på nett, så lever det der og du kan bli møtt med det år etter år. Det nytter ikke å flytte fra Facebook, Instagram eller Snapchat – det er der uansett.

I Buskerud opplever mobbeombudet at flere lærere ikke ser nettmobbing som deres ansvar, da mye av det også skjer på fritiden.

Henrikke Bugdø-Aarseth

Mobbeombud i Østfold fylkeskommune, Henrikke Bugdø-Aarseth.

Foto: Remi Drageset / NRK

– Ikke alle skjønner hvor alvorlig dette er for elevene. Mange elever sliter med at de føler seg nærmest skyldig i at de blir mobbet fordi de logger seg på og svarer, forteller Houg.

Jeg tror det kan være vanskelig å se at mobbing på nett i noen tilfeller kan oppleves som sterkere enn ansikt til ansikt

Henrikke Bugdø-Aarseth

Utdanningsforbundet mener at nettmobbing ofte befinner seg i grenselandet mellom skolen og privatlivet og at det derfor kan være vanskelig å følge med og gripe inn i nettmobbing som ikke skjer på skolen.

– Det er en vanskelig balansegang, men det er viktig å snakke åpent med både elever og foresatte om mobbing og sørge for forebygging så godt det lar seg gjøre. Vi kommer neppe dit at skolen og læreren løser dette alene, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

– Ikke et skille mellom virkelighet og livet på nett

På landsbasis har én av fire barn og unge i alderen ni til 16 år opplevd at andre har mobbet dem på nett, gjennom spill eller mobil i løpet av det siste året. Det kommer fram i rapporten fra Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2016». Andelen negative opplevelser er størst hos de eldste ungdommene.

Terje Skyvulstad

Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad.

Foto: Emrah Senel / NRK

Mobbeombudet i Østfold fylkeskommune kan fortelle at også én av fire elever i 1. klasse på de videregående skolene i fylket har opplevd å bli mobbet på nett. Fylkeskommunen gjennomfører en undersøkelse blant elevene én gang i året.

– Vi ser at det er en stor utfordring. Det er et veldig høyt tall som tilsvarer 2500 ungdommer, og som har holdt seg jevnt de siste tre årene, sier hun.

Mobbeombudet mener at dersom det jobbes med å bedre lærernes nettkunnskaper, kan det blir lettere å hjelpe elever som blir utsatt for mobbing på nett.

Hun ser spesielt et behov for opplæring av dem som ikke er så aktive på sosiale medier selv.

– Det gjelder i stor grad den litt eldre garde i lærerstanden, uten at det betyr alle. Men forståelse har noe med hva man er vant til å bruke i det daglige selv, og der ser man jo at yngre mennesker har et lengre og ofte mer aktivt forhold til sosiale medier enn hva eldre har, sier Bugdø-Aarseth.

Denne oppfatningen deler også mobbeombudet i Hordaland fylkeskommune, Mari-Kristine Morberg.

Mari-Kristine Morberg

Mobbeombud i Hordaland fylkeskommune, Mari-Kristine Morberg.

Foto: Hordaland fylkeskommune

– Det er nok like varierende som det er i befolkningen for øvrig. Noen har god oversikt, andre har ikke det, sier hun.

Hun tror at mange voksne har problemer med å skjønne at det ikke er et skille mellom virkelighet og livet på nett for barn og unge.

– Utfordringen ligger i at de ikke vet hva som rører seg. Det er arenaer de ikke kjenner til, og nettmobbingen blir usynlig for lærere og andre voksne, sier Morberg.

Utdanningsforbundet er enig i at det handler om manglende forståelse, men påpeker at det er store forskjeller mellom både lærere og skoler når gjelder erfaring med og kunnskap om sosiale medier.

– Noen skoler har et bevisst forhold til nettmobbing. De har gode rutiner og vet hvordan de skal håndtere mobbesaker, mens det på andre skoler er opp til hver enkelt lærer. Vi jobber for at det profesjonsetiske fellesskapet blant lærerne skal styrkes, sier Skyvulstad.

Nettmobbingen blir usynlig for lærere og andre voksne

Mari-Kristine Morberg

Nettmobbing på pensum

– Fremtidens lærere vil nok få det lettere.

Knut Ove Æsøy, førstelektor ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Østfold

Knut Ove Æsøy, førstelektor ved Høgskolen i Østfold.

Foto: Høgskolen i Østfold

Det tror Knut Ove Æsøy, førstelektor ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Østfold.

– Studentene som går her har stort sett det samme forholdet til internett og tekniske hjelpemidler som elevene. Jeg tror det gjør de bedre rustet til å forstå nettmobbing, sier han.

Likevel anser høgskolen dette som et såpass viktig tema at nettmobbing og ulike mediers påvirkning på elevens hverdag er en del av grunnskolelærerutdanningen. Høgskolen tilbyr også et nettbasert kurs for lærere som ønsker å lære mer om bruk av IKT i skolen. Kurset har veldig mange studenter, og tar blant annet for seg opplæring i sosiale medier og utfordringene knyttet til ny teknologi.

– Det har vi for at lærerne skal ha gode kunnskaper om hva som er spesielt med nettmobbing, hvordan dette skjer, og hva som er skolen sitt ansvar i slike sammenhenger. Selv om det å avdekke nettmobbing kan være en utfordrende, sier han.

Mobbeombudet i Østfold er også enig i at det kan være svært vanskelig å avdekke mobbing som foregår på nett.

– Det er nok veldig mye som går under radaren for lærere og skoleansatte generelt.

Bugdø-Aarseth påpeker at selv om nettforståelse hos lærerne er viktig, må elevene likevel oppfordres til å snakke med voksne om det som foregår.

– Ingen skal oppleve nettmobbing, og jeg tror at det eneste måten å komme ut av det på er å snakke med lærere og foreldre slik at man kan få hjelp, sier hun.