Skremmer unge med fengsel

– Jeg har hørt at det er ganske heftig, at det er blod på veggene og spy på gulvet, sier «Kenneth».

Han er 15 år, kommer fra Østfold og vil være anonym. Kenneth sitter godt plassert i et av NSBs togseter på vei mot Kløfta stasjon og Ullersmo fengsel.

– Jeg ble tatt i å røyke hasj. For å si unnskyld og vise sympati med familien min ble jeg med på møtene hos organisasjonen Rommet mitt. Jeg tenkte at motivasjonsturen til Ullersmo fengsel er en fin måte å si unnskyld på, sier han.

På bordet festet på seteryggen foran ham står en brus og en pose smågodt. Han virker rolig og spiller spill på mobilen. Ser ikke ut på trærne som så vidt er dekket med snø. Blikket er festet på skjermen. Hva han skal lære?

– Turen handler jo om å unngå at vi skal ende opp i fengsel. At vi skal få se hvordan det virkelig er der slik at vi forhåpentligvis holder oss unna, sier han.

Begynte med amfetamin som tiåring

Det er første gang Kenneth er med på motivasjonstur. Med han er også to 17 år gamle gutter som har besøkt fengselet med organisasjonen Rommet mitt tidligere.

Tor Åge Marthinsen er erfaringskonsulent i organisajonen og har slitt med rus siden han var barn.

– Da jeg var åtte år søkte jeg meg ut på gata og begynte med hasj, som tiåring var jeg avhengig av amfetamin og LSD. Da jeg var 12 år ble jeg tvangsinnlagt på tung psykiatri hvor jeg ble voldtatt og misbrukt. Jeg havnet i fengsel som 14-åring, forteller Tor Åge.

Vi sitter fortsatt på toget, men han er ikke redd for å snakke høyt om fortiden. Han har brukt 20 år og seks måneder av livet sitt i fengsel på grunn av vold, narkotika og ran. Nå bruker han all sin tid på å forebygge at unge havner på kjøret.

– På Ullersmo vil ungdommene få en omvisning på sikkerhetsavdelingen med oppkast, bæsj på gulvene og de harde fakta, sier han.

Marthinsen sier turene ikke er ment for å skremme, men at de skal være en vekker.

– Det er ikke skremselspropaganda, vi viser dem bare virkeligheten, sier han.

Vil ha nasjonalt prøveprosjekt

«Neste stasjon er Lillestrøm».

Vi nærmer oss Kløfta. De tre guttene er fortsatt ganske rolige, men spente. I turfølget er også ordfører i Halden Thor Edquist (H).

– Jeg er med fordi jeg vil søke om å få dette inn som en statlig forsøksordning. Dette er noe det burde vært gjort mer med i mange byer, og jeg vil jobbe for at prosjektet kan få mer midler fra staten til denne type forebyggende arbeid, sier Edquist.

Ordføreren er imponert over innsatsen til organisasjonen. Selv har han ikke vært på Ullersmo før, men tror opplevelsen blir sterk.

– Jeg er veldig spent. Jeg tror det blir sterke inntrykk. Det er viktig at guttene får se nok av fengselet for resten av livet etter å ha vært her i dag, sier han.

Skal fanges opp før det er for sent

Rommet mitt ble formelt startet som en organisasjon i februar i år. Siden den gang har de hatt en kjerne på ca.10 personer som samles annenhver uke for å snakke om rusproblematikk.

– Vår visjon er å være en støttegruppe for pårørende til mennesker som har et rusproblem. I tillegg jobber vi med å fange opp unge med rusproblem før det er for sent, sier Elise Linnea Eberson.

Hun statrtet opp organisasjonen sammen med Tor Åge Marthinsen som er hennes samboer.

– Jeg er selv mor til en rusavhengig sønn og har ønsket å dele noen av mine erfaringer om et tema som er tabu for mange, sier hun.

Eberson startet prosjektet som en hjemmeside. Motivasjonsturene ble en del av organisasjonen i februar. Dette er noe Tor Åge Marthinsen har drevet med på eget initiativ i 10 år.

– I løpet av de årene har vi hjulpet rundt 20 personer med å komme seg ut av rusen. De er nå etablerte, har jobb og er rusfrie, forteller han.

– Dette er ikke noe liv

Vi går av toget på Kløfta stasjon. De tre ungdommene går foran og prater seg imellom. Det virker som de har blitt bedre kjent med hverandre i løpet av den to timer lange togturen.

– Nå skal vi gjennom en sikkerhetskontroll før vi kommer inn i fengselet, sier Tor Åge som danner baktroppen med ordfører Edquist.

Kontrollen er helt lik den på flyplasser. Etter å ha lagt fra oss alle gjenstander og kommet helskinnet gjennom, møter vi Leif Røsand, avdelingsleder på rusmestringsenheten.

– Hvordan går det gutter? Jeg regner med at dere ikke er her på grunn av flass i håret.

Det blir stille. Leif Røsand går rett på sak og begynner å snakke med guttene om hvor ofte de røyker hasj og hva det kan føre til hvis de ikke slutter.

– Dere havner enten her, eller så dør dere. Det er ikke mer komplisert enn det, sier han.

Vi sitter i et venterom rundt et bord. I hjørnet er det flere leker, en gyngehest og en dukkevogn. Lekene står i kontrast til den alvorlige samtalen. Etter noen få minutter kommer det to insatte inn.

– Jeg har sonet syv år i fengsel til sammen. Jeg har vært inn og ut siden jeg var like gammel som disse guttene her og har sittet inne for vold og narkotika. Det er best å skjerpe seg mens man kan, sier Espen Hansen og ser på de tre ungdommene.

– Jeg regner med at dere er såpass oppegående og forstår at dette ikke er noe liv, sier den andre innsatte som ikke vil stå frem med navn.

Avføring på cellene

Etter en times samtale med de innsatte, får Kenneth omvisning på sikkerhetsavdelingen.

Vi blir fulgt rundt av en fengselsbetjent. Først til en korridor med kontorer hvor veggene er malt av en innsatt. Det er hav, fjord og fjell opp etter veggene. Det hele minner mer om en barnehage enn et fengsel.

Men så blir vi låst inn på sikkerhetsavdelingen, og stemningen blir med en gang annerledes. Det er merker på jerndørene etter spark og slag, noen dører er til og med skjeve. Men sterkest inntrykk gjør lukten av stram urin og avføring som møter oss.

– Det lukter rett og slett helt forferdelig. Dette er virkelig ikke noe koselig sted å være, jeg har ikke lyst til å ende opp her, sier Kenneth i det han låses inn på en celle.

Det hele gjør også sterkt inntrykk på ordføreren.

– Jeg får klump i halsen. Jeg er innmari glad for at ingen av mine har havnet her, sier Thor Edquist.

Skal fortsette arbeidet

Vel ute av fengselet legger Tor Åge en arm rundt ungdommene. De går på lang rekke tilbake mot toget, men Tor Åge har allerede begynt å planlegge neste tur.

– Jeg håper å kunne gi unge gutter muligheten til et nytt og bedre liv før det er for sent, sier han.

– Hvis vi har klart å redde én person fra å bli sittende i fengsel i dag, så har vi gjort en kjempejobb. Jeg håper jeg kan bidra til å sette fokus på prosjektet overfor nasjonale myndigheter, for dette har en preventiv effekt, sier Halden-ordfører Thor Edquist (H).

Det virker som om møtet har gjort inntrykk på ungdommene. Men vil det vare? Selv mener de at de ikke glemmer slike opplevelser så lett.

– Det gjorde sterkest inntrykk å snakke med de to innsatte. Jeg ble ikke redd, men inspirert til ikke å havne der, sier Kenneth.