Bokskorpionen er ifølge Artsdatabanken observert over nesten hele landet, men den er vanligst i de største byene.
Kai Lier fra Marker fortalte tidligere i sommer om da han fikk besøk av «monstervepsen» geithams, men han har også tatt vare på flere eksemplarer av den lille bokskorpionen.
– Her har jeg funnet én på kjøkkenet, én i stua og to på verandaen. De er bittesmå, men ser ut som en ordentlig skorpion. Så de har jeg også fryst ned og tatt vare på, forteller Lier smilende.
Ikke ekte
Han bedyrer at han ikke har noen stor lidenskap til insekter og småkryp, selv om han har sett stadig mer til dem etter at han flyttet fra Oslo sentrum til Marker for 14 år siden.
– Nå høres det kanskje ut som at jeg har en stor interesse for insekter, men jeg har egentlig ikke det. Det er bare små tilfeldigheter, sier han.
Til tross for navnet er ikke bokskorpionen en ekte skorpion, opplyser Artsdatabanken. Den tilhører nemlig ordenen mosskorpioner eller pseduoskorpioner, som er en type edderkoppdyr.
Nyttedyr
En bokskorpion blir mellom tre og fire millimeter lang, og er den mest vanlige av mosskorpionartene i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.
Navnet har den trolig fått fordi den har de samme dominerende klørne som en skorpion, men den mangler den karakteristiske brodden på bakparten. I tillegg oppdages den oftest blant gamle bøker og papirer.
De er helt ufarlige for mennesker, men de fleste mosskorpioner har giftkjertler i klørne som de bruker når de jakter på midd, støvlus og andre småkryp. Derfor kan de på mange måter ses på som et nyttedyr for oss mennesker, i stedet for et skadedyr.
