Hundre tusen barn lever under EUs fattigdomsgrense i Norge. Klubber og foreninger jobber i det skjulte for å gi mange av disse barna samme ferieopplevelser som andre barn.
Gratis for alle
Å leve under fattigdomsgrensen betyr at man ikke har råd til livsviktige ressurser som mat, klær eller bopel. Da skal det mye til for at man bruker det man har på kostbare ferieaktiveter.
I Rolvsøy idrettsforening har man jobbet i mange år med å inkludere alle. Det betyr at alt er gratis og ingen påmelding.
– Her er alle velkomne, forteller leder i klubben, Trond "Kurte" Andreassen.
For fire år siden startet klubben med fotballskole. For at ikke lista skulle ligge for høyt, heter det nå ferieaktiviteter. Her kan alle barn som har lyst til å spille fotball komme, og det er ingen som vet om noen av barna ikke hadde hatt råd til å gå på fotballskole hvis det kostet penger.
– Trist å sitte hjemme
Idrettsforeningen er en av mange klubber og foreninger her i landet som får en del av Regjeringens feirepott på nesten 37 millioner kroner.
Den deles ut til barn, unge og barnefamilier som har det vanskelig økonomisk. Ved å legge til rette for inkluderende ferieaktiviteter, får man penger.
Primus motor på Rolvsøy, best kjent som "Kurte", sier mye har forandret seg siden han var liten.
– Jeg reiste til bestemor og deretter var jeg hjemme med alle i gata. Nå reiser man over hele verden. Da er det ekstra trist å være den som bare sitter hjemme, selv om det er mye fint man kan oppleve her også.
– Ideen vår er at alle skal få være med uansett hudfarge, bakgrunn eller økonomi. Vi stiller bare et krav, og det er at alle er hyggelige mot hverandre, forteller han.
Ved å legge lista lavt, får de det til. I fire dager er det fotballskole. Alle har med matpakke, og siste dag er det grilling og uttdeling av t-skjorte og håndkle. Det er klubbens egne ungdommer som er trenere, og det jobbes på dugnad.
Ny rekord
I år er det over seksti unger som har strømmet til kunstgresset og det er ny rekord.
– Vi må jo gjøre noe riktig, flier mannen som er på hils med alle. Ikke et barn går forbi uten enten en klem eller en klapp på skulderen. "Hælla" hører vi konstant mens vi prater med sjefen.
Unnskylder seg for dårlig råd
Klubbene og foreningene søker selv om støtte og det er kommunene som fordeler potten. Anne-Kari Sønsterød i Fredrikstad kommune har jobbet med dette i mange år, og sier at pengene kommer godt med. I samarbeid med kommunens egne ansatte og etater klarer man å hjelpe mange takket være det frivillige arbeidet fra klubber og foreninger.
– Vi opplever jo ofte at mange barn og unge unnskylder seg. De sier at de ikke kan være med på cup eller på den og den turen fordi de ikke har penger. Når læreren eller treneren går litt tettere på, så får de vite at familiene har dårlig råd og ikke kan være med.
Hun skryter av den jobben helsesøstere, lærere og trenere gjør for å hjelpe ungdom når det kniper.
Mange klubber tar etter
"Kurte" tror mange klubber jobber inkluderende. Er det noen som ikke har råd til å betale treningsavgift, hjelper klubbene til. Det samme gjør de hvis familier ikke har råd til å være med poden på cup.
– Ja, så er det sånn at vi sponser en og annen, men hva så. Det er vel bare bra, det, smiler han og fortsetter. Vi stenger ingen ute fra Rolvsøy idrettsforening, uansett hva. Her skal alle få spille og være med. Det er ikke alltid hva man får lov til å kroner å øre som teller, men faktisk opplevelsen av å være sammen med kamerater og venninner. Å gjøre noe sammen og dele felles opplevelser. Her kan alle komme tilbake til skolen og si at de har vært med på fotballskole, og den følelsen tror jeg er god for mange.
Nå har flere klubber sett til Rolvsøy og "Kurte" er ofte ute og formidler deres metode for inkludering.
Jeg ser at klubbene kommer etter og jeg tror dette er noe vi vil se mer av. Jeg håper på sikt at vi kan få med turforeninger og andre idretter på det samme. Alle bør få de samme opplevelsene av fellesskap, avslutter han.
