Hopp til innhold

Vil møte radikalisering med inkludering

Det er flere unge som faller utenfor og som mangler tilhørighet i hverdagen. Psykolog Hedvig Johanne Seilø tror at det å føle at de ikke har noe å bidra med til fellesskapet er en farlig situasjon å være i og mener inkludering er viktig i kampen mot radikalisering.

Hedvig Johanne Seilø

Hedvig Johanne Seilø advarer om det som skjer når ungdom føler at de ikke har noe å bidra med i samfunnet.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Hedvig Johanne Seilø arbeider i Sarpsborg kommune med forebyggende arbeid blant ungdom. Hun har observert over lengre tid at det er flere unge som faller utenfor, at det er mange som blir ekskludert og som opplever manglende tilhørighet i hverdagen.

– Det kan føre til at man trekker mot marginaliserte miljøer og det å involvere seg i IS er en av de tingene som noen velger å gjøre, sier hun.

Manglende tilhørighet er farlig

– Så du tror at dette med manglende tilhørighet er nok til at folk forlater lille, trygge Norge til fordel for noe langt mer ekstremt?

– Det er klart at det er individuelle forskjeller i forhold til sårbarhet og hvor risikovillig man er. Men jeg tror i utgangspunktet at det ikke er noe grunnleggende som skiller de som velger noe sånt fra folk flest. Jeg tror ikke det er sånn at det mangler noe hos dem som gjør at dette er noe som andre ikke kan kjenne seg igjen i, gitt at man er i samme livssituasjon.

Hun er enig at dette er valg og handlinger som ikke kan aksepteres. Kriminalitet og vold er ikke noe som er greit.

– Det å ikke bli involvert i trygge normale rammer her hjemme, er det nok til å få folk til å reise ut?

– Det er jo klart at det er forskjell på mennesker, men det å ikke høre til noe sted, å oppleve eksklusjon, å bli støtt ut og ikke føle at man har noe å bidra med til fellesskapet er en farlig situasjon å være i.

Må være mer romslige

ISIL-medlemer i Tel Aybad i Syria.

ISIL-MEDLEMMER I SYRIA: Flere nordmenn skal ha sluttet seg til ISIL og kjempet på deres side i borgerkrigen i Syria.

Foto: STRINGER / Reuters

Seilø mener denne kan forebygges ved at vi er mer romslige:

– Vi må se hverandre og bruke litt ekstra tid på å inkludere mennesker som vi ser har vanskelig for å delta i fellesskapet. Vi må jobbe for å få med folk flest i noe som er meningsfullt, sier hun.

– Ungdom reiser ut, dette forbindes med mye vold og grusomheter. Veier det opp for savnet av trygge rammer her hjemme?

– Det lette svaret på det er nei. Så er det et lengre svar på det som handler om at for noen er dette en måte å bidra på, at de vet at det finnes mennesker i andre deler av verden som blir utsatt for mye fryktelig og noen kan tenke at de har ikke annet å bidra med enn å gjøre sitt for å formidle hvor urettferdig verden er. Kanskje det er en mangel i forhold til at man føler at man ikke har noe annet å tape er man villig til å risikere eget liv for en anerkjennelse og en bekreftelse på et ekstremt vis.

Tragisk og urovekkende

Seilø er ikke sjokkert over at flere og flere reiser ut, men betegner det som veldig urovekkende, tragisk og sørgelig.

– Så du mener at vi i hvert fall bør bli et romsligere samfunn før vi ser at dette er et problem vi kan få bukt med?

– Jeg tror ikke løsningen på å forebygge eller bekjempe radikalisering er å møte det med hysteri. Jeg tror det kan bidra til å fremmedgjøre enda flere mennesker i samfunnet vårt.

– Det blir ikke for enkelt da, å si at dette skjer fordi vi ikke er flinke nok til å involvere?

– Det er klart det er for enkelt. Det finnes ikke et svar som kan forklare hvorfor forskjellige mennesker tar de valgene i de gjør, fordi alle mennesker har sin egen historie. Det er mye som ligger bak som ikke jeg har forutsetninger til å uttale meg om. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av tretti ulike mennesker, men jeg kan si noe om hva jeg ser i forhold til utviklingen i samfunnet vårt. At det er stadig større krav til å skulle prestere og passe inn og være som nordmenn flest. Men det er ikke noe enkelt svar på hvorfor noen velger å gjøre noen sånne handlinger, konkluderer Seilø.