Mangel på beitedyr truer verneområder

Gjengroing av landskapet er den største trusselen mot verneområder. Ifølge en kartlegging Miljødirektoratet har gjort i år er hvert tredje av Norges 2750 verneområder truet.

Blant verneområdene som ikke er i fare er naturreservatet Kurefjorden i Rygge. Her beiter kuer og hester, av og til også en del sauer. Per Arne Johansen er fugleinteressert og gleder seg over dette.

– Takket være beitet blir det bra forhold for vadefugler som rødstilk og gluttsnipe, forteller Johansen. Da vi ble med ham ut i reservatet så han blant annet også 65 hvitkinngjess og omtrent 400 grågås.

I disse dager er det en del trekkfugler å se på jordene. De samler seg før turen sørover.

Beiteprosjekt i 20 år

I 1993 ble beiteprosjektet Kurefjorden strand satt i gang.

– Vi så jo, som landbruks- og miljømyndighetene, at gjengroingen tok fart, sier bonde Per Boe Guren.

Han og hans kolleger ble enig om å ta opp igjen den gamle bruken av området som et viktig kulturlandskap. De sørget for å få beitedyr ut i området igjen.

30 prosent av områdene er truet

Men det er mange bønder som gjør det motsatt, slik at landskapet gror igjen.

– Omtrent 30 prosent av verneområdene må karakteriseres som at de har en eller annen trussel som kan ødelegge verneverdien på sikt. Den største trusselen er at de gror igjen, forteller seksjonsleder Knut Fossum i Miljødirektoratet.

Andre alvorlige trusler er fremmede arter som overtar for norsk natur, matmangel for sjøfugl og brudd på ilandsstigningsforbud. Det kan gå så galt at vern må gis opp.

– Ja, men det har ikke skjedd ennå. Men det kan skje, sier Fossum.

Mangler beitedyr

Tilstandsrapportene for verneområder fra landets fylkesmenn er utgangspunkt for å prioritere tiltak. For å hindre gjengroing står husdyr høyt på ønskelista, men kan være vanskelig å skaffe.

– I deler av landet er det jo slik at det er mangel på beitedyr til å opprettholde den tradisjonelle bruken, forteller Fossum. I Østfold er det et par områder hvor Fylkesmannen sliter med å skaffe beitedyr.

For Per Boe Guren og kollegene var nytt kraftig gjerde betalt av Fylkesmannen et viktig bidrag sammen med kulturlandskapstillegg – og gleden over levende landskap.

Må skremme grågåsa

– Jeg har sånt hat-kjærlighetsforhold akkurat til grågåsa. Den vil gjerne inn på dyrket mark. Så jeg må skremme den i en periode fram til jakta begynner. Men da er den dressert til holde seg på reservatsiden av gjerdet. Nå har vi ikke fugleskremsler oppe i det hele tatt. Engene ligger der nyslåtte og innbydende, men grågåsa og de andre gjessene holder seg i reservatet, på engene der, forteller Per Boe Guren.