– Vi får svarfrist på tre uker og slipper alt vi har i hendene for å svare på deres brev. De kan tydeligvis holde på så lenge de vil, sier Mette Hoseth.
I 2016 ble faren hennes operert på Sykehuset Østfold. Operasjonen gikk ikke som den skulle, og åtte uker senere døde han.
Han mente sykehuset gjorde en feil, og på dødsleiet ga han familien en oppfordring:
– Han ba oss «ta dem» slik at det blir gjort endringer, sier Hoseth.
De bestemte seg for å ta opp kampen. Det har krevd mer tålmodighet enn de kunne ane.
Har fått to brev om utsettelse
Først søkte familien om erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, men nådde ikke frem. De anket til Pasientskadenemnda, og fikk beskjed om at det ville ta 17 måneder å behandle saken.
Da de 17 månedene nærmet seg slutten, fikk de beskjed om å vente nye åtte måneder. Denne uka fikk de beskjed om at nemnda trenger ytterligere åtte måneder.
Svaret kommer ventes først neste år. Da har de ventet i to og et halvt år.
– Hver utsettelse bringer opp mye følelser. Det hadde vært greit om moren min fikk svar før hun går bort, sier Hoseth.
Kun tre av hundre ville flytte
De siste årene har ventetiden hos Pasientskadenemnda økt kraftig. Mens det tok ni måneder å avklare en sak i 2009, var behandlingstiden på 23 måneder i fjor. 680 saker har ligget mer enn to år.
En av hovedforklaringene er flyttingen. Regjeringen bestemte nemlig å samordne flere klageorganer innen helsesektoren i Bergen. Kun tre av hundre ansatte fra Oslo ble med over.
– Vi har måttet lære opp nye medarbeidere. Nå er opplæringen gjennomført, men det vil fortsatt være etterslep, sier Vivian S. Erstad.
Hun er avdelingsdirektør for pasientskadeerstatning i sekretariatet som behandler sakene før nemnda avgjør. Det siste året har de behandlet langt flere saker, men samtidig har det kommet flere klager. Dermed har ikke ventetiden gått så mye ned som de hadde håpet.
– Vårt mål er å avklare sakene raskere enn i dag. Vi har stor forståelse for at det er viktig for den enkelte å få en avgjørelse innen rimelig tid, sier Erstad.
Nekter å gi opp
Mette Hoseth tenker stadig på dem som mangler krefter til å kjempe.
– Rundt omkring i landet sitter folk som er skadet og ikke får sluttført en klagesak. Det må være kjempetøft.
– Har du vurdert å gi opp?
– Nei, for jeg har gitt et løfte til faren min. Derfor kan vi ikke gi opp, sier hun.