Ny ulykkesforskning: Eggformede svinger er de farligste

Statens vegvesen har analysert 63.000 farlige svinger. Det har gitt et nytt verktøy i kampen mot trafikkulykker.

Eggeformet kurve

Slik ser en eggeformet kurve ut. Studien viser at om sjåfører må justere rattet midt i svingen øker det risikoen for å kjøre ut av veien.

Foto: STATENS VEGVESEN

Bare i fjor mistet rundt 30 personer livet og nesten 1500 ble skadet i utforkjøringsulykker i Norge.

De store ulykkestallene førte til at senioringeniør Espen Haugvik i Statens vegvesen ville lære mer om hvorfor det går galt.

Nå er han ferdig med en rapport hvor han har analysert 62.952 farlige svinger i Østfold, Oppland, Akershus og Hedmark. Arbeidet har han hatt som et sideprosjekt i tre år.

– Jeg har jobbet med dette ved siden av jobben min. Det føles som om jeg har kommet fram til noe vi kan bruke for å redusere skadeomfang, også på lavtrafikkert vei, sier Haugvik.

Økt risiko i «eggformede svinger»

Undersøkelsene viser at risikoen for utforkjøringsulykker øker i lange, krappe svinger med form som et egg.

Espen Haugvik

Espen Haugvik er senioringeniør hos Statens vegvesen. Han har jobbet med studien i nesten tre år.

Foto: Privat

I en vanlig sving kan føreren holde rattet stille gjennom kurven. Risikoen øker i svinger der sjåføren må vri rattet ekstra fordi kurven øker underveis i svingen og bilisten har for høy fart.

– Det er vanskelig å forhindre ulykker hvis vi ikke vet hvor det er størst risiko for at ulykker skjer. Dette betyr at vi kan gjøre punkttiltak på veier hvor det er lite trafikk, sier Haugvik.

Hver tredje utforkjøringsulykke skjer på veier med lite trafikk. I region Øst klassifiseres over halvparten av hele veinettet som lavtrafikkert.

Utforkjøring Trømborg

De siste fire årene er sju mennesker drept og 39 alvorlig skadd i utforkjøringsulykker i Østfold. Det gjør utforkjøringsulykker til den mest utbredte alvorlige ulykkestypen i fylket.

Foto: Freddie Larsen

Direkte tiltak

Informasjonen Haugvik har brukt, kommer fra spesialbygde biler som Statens vegvesen bruker for å drive tilsyn av veinettet. De har målt meter for meter, noe som har resultert i 3500 excelfiler, 20 millioner datalinjer, og et nytt verktøy som kan brukes for å utbedre veinettet.

Haugvik forteller at informasjonen kan brukes til å kartlegge hvor stor risiko det er for utforkjøring på veistrekninger det skal utføres vedlikeholdsarbeid på.

– Da kan man utføre punktvise utbedringer akkurat der det trengs, og tiltakene trenger ikke å bety store ekstrakostnader.

– Det å sette opp rekkverk hjelper. Det gjør også fjerning av trær og store steiner. Treffer man et tre når man kjører av veien, kan det ha mye å si for utfallet, sier han.

Viktig arbeid

Christoffer Solstad Steen Fungerende kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk

Senior kommunkasjonsrådgiver i Trygg Trafikk Christoffer Solstad Steen er glad for at slike studier blir gjennomført.

Foto: Trygg Trafikk

Christoffer Solstad Steen er senior kommunikasjonsrådgiver i Trygg Trafikk. Han roser studien, og sier at det er viktig å forske på hvorfor ting går galt i trafikken.

– Når man jobber med trafikksikkerhet er det viktig å ha god kunnskap om hva som går galt og hvorfor for å kunne sette inn gode tiltak.

Stortinget vedtok i 2002 en nullvisjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Solstad Steen mener at man må ned på detaljnivå for å nå den visjonen.

– Derfor er det godt at vi har et organ som legger ned en innsats i å forske på hvordan man forbedrer trafikksikkerheten.