Hopp til innhold

Varsler markering på hemmelig sted i Østfold

Aksjonsgruppe Ytringsfrihet vil arrangere en markering på et hemmelig sted i Østfold lørdag 29. juli. – Vår beredskap tar høyde for aksjoner hvor som helst og når som helst i helga, svarer politiet.

Morten Lorentzen, Aksjonsgruppe Ytringsfrihet

– Vi har invitert mennesker fra en rekke partier og organisasjoner fra hele Europa, sier Morten Lorentzen til Dagbladet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Vi ønsker ikke politinærvær, og vil ikke risikere at hus blir brent ned på grunn av voldelige venstrefanatikere, sier Morten Lorentzen i Aksjonsgruppe Ytringsfrihet til Dagbladet om årsaken til at de ikke vil si hvor i Østfold de skal demonstrere den 29. juli.

Politiet har behandlet søknader både fra nynazistorganisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen og Aksjonsgruppe Ytringsfrihet, som Morten Lorentzen har vært talsmann for.

De har blitt avslått av hensynet til sikkerheten for både demonstranter, motdemonstranter og publikum for øvrig. Søknader fra meningsmotstandere og motdemonstranter har lidd samme skjebne.

Les mer om demonstrasjonene:

Politiet: – Ulovlig uansett

Politiavdelingssjef Ivar Prestbakken

– Vi ønsker ikke å gå i detaljer om beredskapen, men vi har tilstrekkelig ut fra den situasjonsforståelsen vi har nå, sier politistasjonssjef Ivar Prestbakken.

Foto: Nyhetsspiller

En markering i Fredrikstad eller et annet sted i fylket vil uansett ses på som ulovlig, sier politistasjonssjef Ivar Prestbakken i Fredrikstad.

– Enhver markering eller demonstrasjon skal søkes om til politiet. Vi har ikke fått noen søknader, så dette vil per definisjon være ulovlig, sier Prestbakken.

Han legger til at politiet er forberedt på aksjoner også utenfor Fredrikstad.

– Dette er et anliggende for Øst politidistrikt, selv om det er Fredrikstad som opprinnelig er pekt ut. Våre patruljer og forsterkninger er så mobile at de vil være klare til innsats hvor som helst i distriktet etter kort tid.

Viktig dato for nasjonalister

Olav den Helliges død på slagmarken

Detalj fra et alterbilde av Olav II Haraldsons død under slaget på Stiklestad. Bildet er trolig malt tidlig på 1300-tallet.

Olsok, den 29. juli, er den dagen slaget på Stiklestad sto i 1030, der Olav Haraldsson falt. Senere ble han en katolsk helgen, og kun få tiår etter slaget var pilegrimsferden til Nidaros godt omtalt og etablert.

Datoen har vært knyttet til mange former for og grader av norsk nasjonalisme. Særlig for Nasjonal Samling, som ville bruke Olav den hellige og hans historie som symbol og en parallell til deres kamp, skriver forfatter Hans Jacob Orning på Universitetet i Oslos nettsted norgeshistorie.no.

Hva slags reaksjoner eventuelle demonstranter risikerer er det vanskelig å si noe om på forhånd, sier Ivar Prestbakken.

– Det vil avhenge av graden av markering og hva den fører til. De kan bli bortvist av politiet eller pågrepet. Men dette må man takle der og da, ut fra den foreliggende situasjonen.