Varemerkene som ble større enn seg selv

De startet som rene produktnavn, men ble til slutt det vanlige ordet for oppfinnelsen. Her er ti kjente produktnavn som ble allemannseie.

CHRISTMAS-SEASON/PARIS-TRAMPOLINE

Ordet trampoline ble dannet av mannen som fant opp innretningen som består av en duk festet med fjærer til en ramme, og som egner seg til å hoppe på. Det har blitt til et allment begrep for alle som produserer det samme.

Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Oppfinneren Percy Shaw fra Halifax i England fikk ideen til et reflekterende glass som ble montert inn i en flat stålkasse og satt ned midt i veibanen. Han døpte det «Cat's eye» – kattøye. I dag er det et vanlig ord, blant annet for en reflekterende brikke som monteres bak på sykler.

Dette er historien bak noen av de mest kjente varemerkene som ble til vanlige begreper.

Varemerkeretten oppsto på 1800-tallet, som følge av den industrielle revolusjonen, med økt handel og produksjon av varer. Konkurransen hardnet til, og mange plagierte hverandre. Det førte til et system som skulle beskytte de som hadde utviklet varen – det registrerte varemerket

Men det som opprinnelig var et særpreg, kunne gå tapt, og med tiden utviklet noen varemerker seg til en alminnelig betegnelse for denne type produkter.

Her er noen av dem.

1. Trampoline

Var varemerke for Griswold-Nissen Trampoline & Tumbling Company. George P. Nissen var en amerikansk gymnast og oppfinner som utviklet den moderne trampolinen og gjorde den til en bred aktivitet verden over.

Han fikk ideen fra trapesartister i sirkus som benyttet sikkerhetsnett, og iblant brukte disse som en del av nummeret. Ordet trampoline kommer fra det spanske trampolin, som betyr springbrett. Nissen bestemte seg for å bruke dette på sin egen oppfinnelse, og skape selskapet i 1941. I 1961 ble det alminneliggjort som betegnelse gjennom en rettsavgjørelse i staten Iowa.

2. Miksmaster

Navnet Mixmaster ble registrert som navn på en kjøkkenmaskin av Sunbeam Products i 1959.

Det var selskapets svenske designsjef Ivar Jepson som utformet Mixmasteren, den første mekaniske mikseren med to visper som arbeidet mot hverandre. Mixmasteren var selskapets flaggskip i førti år, men ble etter hvert et begrep for alle frittstående miksere og ordet miksmaster på norsk er definert som et substantiv i ordbøker.

Lager eggedosis

En miksmaster er ikke bare en Mixmaster. Innretningen er egnet til å lage eggedosis eller andre matprodukter der ulike ingredienser skal mikses sammen.

Foto: Hannah Noste / NRK

3. Linoleum

Det myke gulvbelegget linoleum framstilles av linolje, harpiks og kork. Materialet ble patentert av den engelske kjemikeren Frederick Edward Walton i 1860.

Men allerede i 1878 ble produktnavnet alminneliggjort, og det skal være det eldste registrerte varemerket som har mistet sin gyldighet og gjort tilgjengelig for alle som ønsker å produsere et tilsvarende produkt.

Kan brukes fritt som substantiv for belegg laget av disse materialene.

Linoleumsgulv tas av

Et gulvbelegg av typen linoleum tas av i forbindelse med en lekkasje. Linoleum skal være det første varemerket som ble alminneliggjort.

Foto: Reed Saxon / Ap

4. Q-tip

Bomullspinnen som brukes til ulike formål innenfor førstehjelp, kosmetikk og rensing, ble funnet opp i 1920 av polsk-amerikaneren Leo Gerstenzang. Han skal ha blitt inspirert til nyskapningen da han så sin kone festet bomull på enden av tannpirkere.

Produktet het først Baby Gays, men fikk etter hvert navnet Q-tips, en forkortelse for "quality tips". Ifølge ordbøker er entallsformen av ordet, altså Q-tip, et allment begrep, mens flertallsformen Q-tips fortsatt er et beskyttet merkevarenavn.

Bomullspinne/Q-tip

En bomullspinne kan du godt kalle en Q-tip, men ikke Q-tips. Entallsformen har blitt generisk, som vil si at det kan benyttes allment om bomullspinner. Q-tips er fortsatt et beskyttet navn.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

5. Termos

Vakuum-flasken, som holder innholdet varmt eller kaldt over en lengre periode ble funnet opp i 1892. I 1904 ble varemerket Thermos (som er det greske ordet for "varme") etablert av to tyske glassblåsere.

I 1963 fikk selskapet King-Seeley Thermos Co en rettsavgjørelse mot seg der det ble slått fast at selskapet med vilje hadde brukt navnet «Thermos» som et alminnelig begrep for å gjøre produktet mer populært.

De mistet derfor varemerkeretten. Etter det ble det fritt fram å lage vakuumisolerte flasker, og kalle det en termos.

Termos

Opprinnelig var en termos fra selskapet Thermos. I dag kan du kalle et tilsvarende produkt for en termos, med liten t.

Foto: Karin Størseth

6. Dynamitt

Svensken Alfred Nobel fant opp et sprengstoff med nitroglyserol som aktivt stoff i 1863, og patenterte det under navnet Dynamitt i 1867. Dynamitt ble svært populært i anleggsbransjen.

Nobel utviklet til sammen 355 patenter og ble til slutt en av Europas rikeste menn. Han testamenterte det meste av formuen til et fond som er grunnlaget for utdelingen av fem ulike priser, blant annet Nobels fredspris. Men ordet dynamitt har blitt et vanlig ord for sprengstoff av denne typen.

Sprengning av mine

Sprengstoff. Dynamitt var i starten et beskyttet varemerke som Alfred Nobel eide. Nå er det et vanlig ord for sprengstoff med nitroglysering som aktivt stoff.

Foto: Anette Friberg /SCANPIX / NTB scanpix

7. Potetgull

Snacksprodusenten Maarud fikk først innvilget søknaden om å kalle sine stekte potetflak for «Potetgull» i 2009. Men det skulle ikke vare mange år før konkurrenten Kims tok saken til retten for å gjøre potetgull til en betegnelse som alle kan bruke.

Kims vant rettssaken i Borgarting lagmannsrett i 2016, og har tatt i bruk betegnelsen potetgull på flere av sine produkter.

Potetgull

Maarud kjempet lenge for å beholde eneretten på varemerket "Potetgull", men tapte i retten etter at konkurrenten Kims saksøkte dem. Nå kan du trygt kalle det potetgull når du lager det hjemme.

Foto: Colorbox

8. Yo-Yo (Jojo)

Merkenavnet Yo-Yo ble først registrert i Vancouver, Canada, i 1932. Selskapet Duncan Toys Co eide merkenavnet og bygget en Yo-Yo-fabrikk i Wisconsin. Etter en nedgang i salget etter 2. verdenskrig ble Yo-Yo'en relansert i 1962 med en serie TV-reklamer.

Selskapet fikk problemer etter at en domstol i 1965 avgjorde at uttrykket «yo-yo» hadde blitt for alminnelig i dagligtale til at de kunne beholde det som et beskyttet varemerke, men Duncan er fortsatt på jo-jo-markedet.

Jojo-er

Jojo-er fra konkurrenter til den originale fra amerikanske Duncan Toys. De tapte retten til merkenavnet i 1965, og fikk etter det sterk konkurranse.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

9. Heroin

Første gang framstilt av den britiske kjemikeren C.R.A. Wright i 1874. Registrert som varemerke under navnet Heroin av Bayer AG i Tyskland i 1898, avledet fra det tyske "heroisch" (oversatt som kraftfull, heroisk, ekstrem), som skal ha illustrert den følelsen bruken av stoffet ga. Ble markedsført som et ikke-avhengighetsskapende morfinerstatning og som hostemedisin for barn. Bayer mistet rettighetene til varemerket etter første verdenskrig. Det stemte heller ikke at heroin ikke er avhengighetsskapende. Stoffet ble mye brukt i USA, men den økende heroinavhengigheten her førte til et forbud mot salg av heroin i 1924. FN har oppsummert heroinens historie på denne nettsiden.

Heroinflaske fra Bayer

Heroin startet som et produkt fra det tyske legemiddelfirmaet Bayer. Etter 1. verdenskrig mistet det retten til å være et registrert varemerke, og ble i stedet et felles begrep for

Foto: ukjent

Google under press

Noen produktnavn har vært under press for å miste sin eksklusive merkevarerett. Dette gjelder blant annet søkemotoren Google og begrepet som brukes om å søke etter noe på nettet, nemlig "å google".

Men også sendeplaten med navn Frisbee og det norske gelégodteriet Seigmenn, som Nidar eier retten til, er nevnt som kandidater til å bli alminneliggjort som begreper.

Enn så lenge er alle tre registrerte og beskyttede varemerker.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Telenor sliter på Aspedammen

    Telenor innrømmer at de har problemer med å få reparerte bruddet på telefonlinjene til Aspedammen i Halden kommune. Telenor må ha sikkerhetsmannskaper på plass, ettersom arbeidene skal skje ved jernbanelinja. Det er dette som tar tid, ifølge kommunikasjonssjef Anders Krokan i Telenor.

  • Erstatningssak om Hankø-hytter

    Selskapet Hankø Utvikling og staten møtes nå i retten i en erstatningssak. Det er utbyggeren som krever erstatning for at byggeprosjektet med utleiehytter i Hankøsundet ble forsinket som følge av at Fylkesmannen i 2017 nektet igangsettelse, skriver Dagens Næringsliv.