For ett år siden varslet 12 overleger ved ortopedisk avdeling om det de kalte «slett, uverdig og uforsvarlig pasientbehandling». Grunnen var at mange pasienter som skulle hatt øyeblikkelig hjelp, fikk operasjonen utsatt.
I løpet av fem måneder, i perioden fra november 2015 til og med mars 2016, hadde 254 pasienter som trengte øyeblikkelig hjelp, fått operasjonen utsatt. Det tilsvarer hver fjerde «øyeblikkelig hjelp»-pasient i denne perioden.
– Ja, vi har på en måte følt oss veldig isolerte og alene, vi legene som har sittet med problemet. Og vi har følt at det ikke har vært noen tiltak ved sykehuset for å hjelpe oss når vi har hatt de verste svingningene, sier seksjonsoverlege ved ortopedisk avdeling Anders Lippert.
Belastning for pasientene
Ortopedisk avdeling behandler blant annet bruddskader og det topper seg med mange pasienter når det er glatt på bakken. For et år siden førte det til at veldig mange pasienter som skulle blitt operert, fikk beskjed om at de måtte vente.
Fylkesmannen har gransket saken og skriver i sin konklusjon: "Det er ikke avdekket at ortopediske øyeblikkelig hjelp-pasienter har opplevd negative helsemessige konsekvenser av å få utsatt operasjonen. Men det er en følelsesmessig og praktisk belastning for pasientene."
Ikke lovbrudd
– Konklusjon er at vi ikke har drevet utenfor forsvarlighetsprinsippet og det tenker jeg er det viktigste. Og så er vi helt enige i at vi hadde en situasjon da saken kom opp hvor vi ikke hadde kontroll med hvordan vi skulle behandle ekstraordinære «øyeblikkelig hjelp»-operasjoner, sier klinikksjef ved Sykehuset Østfold Tore Krogstad.
Etter at overlegene varslet om situasjonen har det blitt bedre, mener Lippert.
Innførte nye rutiner
– Ja, det er satt i gang en beredskap som gjør at når vi har mer enn åtte ventende pasienter melder vi fra. Da får vi ekstra hjelp og ressurser. Det vil si narkose, anestesiressurser, operasjonsstuer og operasjonspersonell, sier han.
Problemene ved avdelingen måtte meldes til fylkesmannen. Men klinikksjef Krogstad mener likevel ikke det er tegn på at det er for vanskelig for de ansatte å nå fram til ledelsen ved sykehuset.
– Jeg tror ikke det har vært dårlig kommunikasjon, men det var nok litt i forhold til tiltak og ressurser i innflyttingsperioden hvor vi hadde betydelige utfordringer. Det var kanskje krevende å få til det samme da som vi får til nå, avslutter Krogstad.