Uforklarlige smell i Eidsberg er uten tvil ukas store snakkesak i Østfold.
Men denne uka velger likevel distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen å være opptatt av en bokutgivelse som trolig kun interesserer de spesielt interesserte.
Nedgravd i historie
I en gang litt bortenfor allfarvei her i NRK-huset i Gamlebyen har man de siste par årene så vidt skimtet en mannsperson bak esker og papirhauger.
Jørn Enger, min tidligere sjef og forgjenger har sittet nedgravd i distriktskontorenes historie, reist land og strand rundt, intervjuet folk på bånd, og hamret på tastaturet dag etter dag.
Onsdag var resultatet klart, en 400 sider tjukk bok om NRKs distriktskontorer.
Men som kulturminister Trond Giske sa det, da han talte varmt for boka og distriktskontorene, så er boka like mye en historie om oss som lever i distriktene, og byggingen av Norge som nasjon i det forrige århundre.
Mistenksomhet mellom by og land
NRKs distriktskontorer begynte som små private kringkastere landet rundt. Her i Østfold fikk vi radiosendinger fra en 700 watts sender i 1926, og siden har dagene gått og gått.
Jørn Enger har skrevet en åpen bok, hvor gleder, sorger og de mange konfliktene er hentet fram.
Enger legger ikke skjul på at skiftende politiske regimer, og egenrådigheten til distriktsredaktører som ikke ønsket innblanding fra noen var grobunn for høyt konfliktnivå internt i NRK.
Men den vedvarende mistenksomheten mellom by og land har kanskje vært det mest gjennomgående trekket i distriktskontorenes historie.
På Marienlyst var synet på folk som jobbet i NRK utenfor Oslo 3 gjennomgående at de var dårligere enn dem selv, mens vi ute i distriktene var like fiendtlige i vårt syn på de oppblåste bedreviterne på Marienlyst.
I dag er heldigvis verden stort sett annerledes, og sammenslåingen av nyhets- og distriktsressursene i en divisjon, var grepet som fikk mistenksomheten til å fordampe.
Får, får ikke, får ikke, får
Boka er en bok om alle kontorer, og alle prosesser, med mange små og store historier. Fra Østfold er det stoff om thrilleren da Østfold fikk, ikke fikk og til slutt fikk egne tv-sendinger.
Det fortelles også om et kontor med høyt konfliktnivå på 80-tallet, og om lyttersuksessen Lett i Øret, for å nevne noe.
Men av alle små og store historier har jeg selv falt for historien om senderbestyrer Henri Hellands motstand mot at tyskerne skulle overta kontrollen av senderen i Fredrikstad.
Jeg skal ikke påstå at jeg kjente Helland, men jeg har snakket med ham. På slutten av 60-tallet bodde jeg i nærheten av Helland, som hadde flere hunder. Jeg fikk lov å lufte hundene av Helland, som alltid gikk korrekt antrukket, også på fritiden, med sløyfe og hvit skjorte.
Mistet hundene
Men tillitsforholdet tok brått slutt en dag jeg mistet de to, eller var det tre, hundene under en luftetur i nabolaget.
Da sa han i fra at det var uakseptabelt.
Det samme gjorde han også til tyskerne da han som sjef for Fredrikstad Kringkaster den 9. april 1940 kuttet kontakten med Oslo, da han "ikke fandt å ha noe mer med ledelsen der å gjøre".
Helland satset på en omfattende lokal meldingstjeneste, videreformidlet svenske og allierte nyheter og sendte ut meddelser fra regjeringen Nygaardsvold.
Helland holdt stand til tross for alvorlige trusler og beskytning fra luften fra tyskerne. Og den 13. april 1940 måtte Helland gi tapt for overmakten. Etter krigen tok han opp arbeidet, og la grunnlaget for det NRK Østfold vi kjenner i dag.
Så denne fredagen er jeg i god historisk distriktsredaktørånd så selvopptatt at jeg gratulerer min egen arbeidsplass, og Jørn Enger, med et gedigent verk om historien til distrikts-Norge!
God helg!
