– Det er ikke så ofte man som rådmann åpner et folkemøte med å si unnskyld. Vi i administrasjonen burde visst dette, men det gjorde vi ikke, sier Aremark-rådmann Jon Fredrik Olsen.
To uker før han går av med pensjon etter tolv år som rådmann, skjedde likevel det uvanlige.
Han stilte han seg opp på et folkemøte og beklaget at de hadde sendt ut en regning på 18.750 kroner til 130 husstander med en betalingsfrist på bare fire dager.
Ingen av mottakerne var varslet, og mottakelsen var mildt sagt laber.
Men selv om han beklager utsendelsen, mener han at kommunen ikke hadde noe valg.
Rådmann Jon Fredrik Olsen (t.v.) måtte åpne folkemøtet i Aremark med å si unnskyld til innbyggerne. Her sitter han sammen med advokat Guttorm Jakobsen og ordfører Geir Aarbu.
Foto: Anen Ognedal / NRKBurde vært sendt ut for tre år siden
Det var tirsdag forrige uke han via en innleid advokat ble gjort oppmerksom på at de hadde seks dager på seg til å sende ut regningen. De hev seg rundt og skrev brevet – samt en oppfordring om å godta en betalingsutsettelse.
Regningen var en tilkoblingsavgift for vann og burde egentlig vært sendt ut for tre år siden da kommunen tok over et privat vannverk.
Frem til i sommer ante ingen i kommunen at de ved å overta vannverket også er forpliktet til å kreve inn tilkoblingsavgift fra de berørte, og at det måtte skje i løpet av tre år.
Først trodde de siste frist for å kreve inn pengene var 22. desember. Men etter et nytt møte med advokaten sist uke, fant de ut at de burde sende regningen med betalingsfrist 18. september – seks dager etter møtet.
– Kunne vært oppdaget i større kommune
Aremark kommune har en liten stab og ingen egen jurist. Derfor mener Olsen at de heller ikke hadde forutsetninger for å sette seg inn i det aktuelle regelverket for dermed å unngå situasjonen.
Den lille kommunen har gjentatte ganger nektet å slå seg sammen med nabokommunen Halden med 20 ganger flere innbyggere – til tross for både pisk og gulrot både fra naboen og fra regjeringen.
På spørsmål om en større administrasjon med flere fagfolk ville kunne unngått en slik situasjon, svarer Olsen slik:
– Det bør man ikke spørre om. Hadde vi sittet med et knippe jurister på hvert område, så hadde sannsynligheten for å oppdage dette vært større, sier Olsen, som ikke ønsker å delta i noen debatt om Aremark burde slå seg sammen med andre kommuner.
Ordfører: – Ikke mangel på kompetanse
Halden-ordfører Thor Edquist deler Olsens syn. For selv om han ikke kjenner detaljene i vannverksaken i Aremark, mener han at større fagmiljøer er en klar fordel.
Thor Edquist er ordfører i Halden. Han mener også det er enklere for større kommuner å oppdage denne typen feil.
Foto: Remi Drageset / NRK– Generelt mener jeg det er logisk fordi det er mer robuste fagmiljøer og flere folk å spille på i større kommuner. Da er det større sjanse for at dette hadde blitt fanget opp i en stor kommune enn i en liten kommune, sier Edquist.
Ordførerkollega Geir Aarbu i Aremark har det siste året vært tydelig på at kommunen ikke vil slå seg sammen med naboen. Han tror større kommuner enn Aremark ville hatt problemer med å fange opp situasjonen tidlig nok til å unngå problemene de har havnet i denne gang.
– Jeg tror ikke dette viser noen mangel på kompetanse. Dette er tung juss, så jeg tror ikke så mange kommuner har den oversikten uten å engasjere advokat, sier Aarbu.
