Trigges av motstand

– Jeg synes du plasserte farmor veldig langt til høyre? spør Alexander Leirstein (20).

– Ja! svarer pappa Ulf, før begge ler.

Oppdraget er å plotte navn inn på en politisk akse. Til høyre på arket er de som er ytterst til høyre i norsk politikk, mens sentrum ligger til venstre på arket.

– Blir trigget

Normalt er de enige om det meste innen politikken. Derfor må Ulf forklare hvorfor han har plassert både seg selv og moren Liv langt til høyre – litt annerledes enn hva Alexander har skrevet på sitt ark.

– Du tenker at jo mer liberalistisk man er, jo lenger til høyre er du. Jeg tenker at jo mer glad man er i nasjonalstaten, jo lenger til høyre. Så vi har nok tenkt forskjellig på denne oppgaven, sier Ulf Leirstein til sønnen.

Nylig ble 20 år gamle Alexander valgt til fylkesleder i Fremskrittspartiets ungdom (FpU). Mye har skjedd med folks syn på partiet på de årene.

– Midt på 80-tallet, da jeg var med min mor på møter, ble vi ropt skjellsord etter på gata og bilen ble ripet opp. Blitzere kom på folkemøtene for å kaste egg på oss. Slik er det ikke nå lenger, sier Ulf Leirstein.

– Trigges du av å møte motstand?

– Ja! Når man føler man får hele den politiske eliten og korrektheten mot seg, så får jeg bare lyst til å stå opp enda mer, sier Ulf.

– Ekstremt mye hat

At faren har stått i stormen, har innimellom kostet for sønnen.

– Da pappa ble byttet ut som finanspolitisk talsmann, så kom det noen kommentarer som jeg ikke syntes så mye om. Men du må komme med noen sleivspark for å få oppmerksomhet. Får du ikke oppmerksomhet, så er det ingen som finner ut hva du mener, sier Alexander.

Han mener Frp har vært vant til å være et opprørsparti mot det etablerte, men at noe av dette har roet seg.

– Men faren din har ikke roet seg ned av den grunn?

– Det er enkelte som tilhører den gamle skolen Frp, sier han og ler.

Ulf Leirstein bekrefter at han selv definerer seg som en av dem sønnen sikter til.

– Folk som han og Christian Tybring Gjedde tør å stå opp mot ekstremt mye hat. Det er det du får når du sier noe kontroversielt, sier Alexander.

– Er du sånn selv?

– Litt, men ikke i stor nok grad. Jeg har ikke vært med lenge nok til at jeg opplever det trøkket. Det kommer nok senere, og da vil jeg kanskje tenke annerledes om det, sier han.