Hopp til innhold

Barnløst ektepar tok med tantens baby hjem

Det barnløse paret fikk en baby «som gave» av kvinnens onkel og tante i Kosovo, og tok med barnet hjem til Norge. Nå er de dømt for brudd på utlendingsloven etter den ulovlige adopsjonen.

Sarpsborg tingrett

Et ektepar er dømt for å ha brakt et barn fra Kosovo til Norge.

Foto: Rainer Prang / NRK

Det var en meget spesiell historie som ble presentert i Sarpsborg tingrett i slutten av mars. På tiltalebenken satt et ektepar, mannen er i slutten av 40-årene, kvinnen i slutten av 30-årene. De to har vært gift i cirka 20 år, og de kom til Norge for tolv år siden.

Ekteparet er ufrivillig barnløse. Helsevesenets forsøk på assistert befruktning og hormonbehandling har ikke ført frem, og de har fått beskjed fra lege at de ikke har mulighet til å få egne barn. Dette var en beskjed de tok meget tungt.

Ekteparet fikk samtidig beskjed om at det var en omfattende prosess å søke om adopsjon, det ble stilt økonomiske og sosiale krav, og det var ventetid på opptil fem år. Paret la ikke inn noen søknad om adopsjon.

Tanten ventet barn nummer 11

Sommeren 2011 var kvinnen på besøk hos sin familie i Kosovo. Hennes tante og onkel ventet da sitt barn nummer elleve. Mens familien var samlet, sa onkelen at de ønsket å gi sitt ufødte barn til paret, slik at de kunne «få leve et normalt liv». Onkelen og tanten var enige om dette.

Kvinnen kontaktet mannen, og han reiste til Kosovo slik at de kunne være sammen med familien der i forkant av fødselen. Tanten fødte barnet hjemme, og ekteparet overtok barnet umiddelbart etter fødselen. I retten forklarte ekteparet at de fikk barnet som en gave.

Fikk advokathjelp til avtalen

Barnets biologiske foreldre og ekteparet inngikk en avtale om adopsjon, og fikk bistand av advokat til å utarbeide dokumentene. Paret var deretter i kontakt med flere offentlige instanser i Kosovo.

Dokumentene de mottok i Kosovo ble sendt til Bufetat i Norge, for anerkjennelse av adopsjon i utlandet. De hadde ikke søkt om forhåndsgodkjenning av adopsjonen fra norske myndigheter eller hatt annen kontakt med Bufetat før fødselen. Høsten 2011 tok mannen kontakt med Bufetat, for å få opplyst hvilke dokumentasjonskrav som gjaldt.

Avslag fra Bufetat

Den dokumentasjonen som ble oversendt Bufetat var ikke tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger en gyldig, offentlig godkjent adopsjon i Kosovo. Mannen har ved flere anledninger bebudet at de venter på at adopsjonssaken skal behandles ved en domstol i Kosovo, og at en dom på godkjent adopsjon skal bli ettersendt. Sarpsborg tingrett fastslår at en slik rettslig avgjørelse foreløpig ikke foreligger.

Mannen ble i Kosovo noen uker sammen med ektefellen og det nyfødte barnet, før han dro tilbake til Norge. Kvinnen ble i Kosovo med babyen, i påvente av svar fra Bufetat. Hun bodde hos familien sin, der det var trangt om plassen, et titalls personer bodde på 45 kvadratmeter.

Lang ventetid

Ekteparet opplevde at saksbehandlingen tok lang tid og de begynte å miste tålmodigheten. Til slutt bestemte kvinnen seg for å ta med barnet til Norge, selv om adopsjonen ikke var godkjent. Hun fikk en sjåfør til å kjøre henne og barnet til Norge for 1.000 euro. Kvinnen og barnet kom til Norge i januar 2012.

I mars 2012 avslo Bufetat søknaden om anerkjennelse av adopsjonen. I vedtaket fra Bufetat henvises det til at adopsjonen ikke hadde blitt til ved en myndighetshandling i Kosovo, og Bufetat kunne ikke se at adopsjonen var rettslig gyldig. Avslaget ble stadfestet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samme høst.

Er borger av Kosovo

Sarpsborg tingrett fant bevis for at ekteparet hadde brakt babyen til Norge uten nødvendige reisedokumenter som pass og visum. Retten mener at barnet, som sine biologiske foreldre, er borger av Kosovo. Retten er ikke i tvil om at paret har hatt den daglige omsorgen for barnet etter at han kom til Norge, til tross for at han ikke har lovlig oppholdstillatelse her.

Tingretten slår fast at adopsjonen ikke senere er godkjent av noen rettsinstans eller offentlige myndigheter i Kosovo. Barnet har heller ikke fått oppholdstillatelse i Norge.

– Retten sitter igjen med et inntrykk av de tiltalte som to godt voksne og etablerte ektefeller, som hadde et altoverskyggende ønske om å bli foreldre. Retten har ingen grunn til å tvile på om barnet de tok til seg er høyt elsket og at de betrakter barnet som sitt eget. Verken motivet eller omstendighetene for øvrig tilsier at handlingen kan lates straffri, står det i dommen fra Sarpsborg tingrett.

Risikerer å bli atskilt

Tingretten slår fast at paret har knyttet sterke følelsesmessige bånd til gutten, og merker seg at barnet har knyttet seg til dem som sine foreldre. Barnet er imidlertid fortsatt borger av Kosovo. Dersom myndighetene i Kosovo ikke godkjenner adopsjonen, risikerer barnet i ytterste konsekvens å bli atskilt fra sine psykologiske foreldre, konstaterer tingretten.

Ekteparet erkjente begge straffskyld og ga en utfyllende forklaring for retten. Tingretten har tatt hensyn til at saken gjelder et enkeltstående tilfelle, motivert ut fra de tiltaltes sterke ønske om å få barn.

Mens det som hovedregel idømmes ubetinget fengsel for menneskesmugling, har tingretten funnet at det kan reageres med betingede dommer i dette tilfellet. Begge ektefellene fikk fredag forkynt en betinget dom på fengsel i 60 dager, og det er i tråd med påtalemyndighetens påstand.