– Verre å se barna sulte enn å be om hjelp

Dobbelt så mange som i fjor oppsøker Frelsesarmeen i Moss for å få mat og klær og flere byer melder om større pågang enn noen sinne.

• Les også: Føler seg som dårlige foreldre
• Les også: Vi må bry oss mer

En av dem som trenger hjelp hver uke er en tobarnsmor, som synes det er verre å se barna sultne, enn å skjule at hun er fattig.

Ifjor var snittet 17 som kom innom hver uke, nå er det godt over 40.

– Problemene letter litt når vi får mat

Det er tirsdag og klart for den ukentlige utdeling av mat og klær hos Frelsesarmeen i Moss. En av dem som kommer innom hver uke, er en tobarnsmor.

– Jeg gleder meg til tirsdager.

Hvorfor det?

– Det er hyggelig her og problemene letter litt når man kommer hjem med mat, forteller hun.

Hun velger å være anonym av hensyn til barna sine. Alle som kjenner henne vet at hun er fattig og for henne betydde det et skritt i riktig retning.

– Jeg har valgt å være åpen om det.

Har det vært tøft?

– Jeg synes ikke det har vært tøft å være åpen. Jeg synes det har vært verre å holde munn. Det har gjort meg mer vond. Det er verre å se barna være sultne enn å være åpen og det hjalp da jeg ble henvist hit, sier hun.

En fersk helserapport som fylkeskommunen og Østfoldhelsa står bak, viser at mange er ensomme.

Samtidig som fattigdommen øker i hele landet. Både Fredrikstad og Moss merker en stor pågang fra folk i nød og det går ikke lenger an å sette fattige i en bås.

– Fryktelig tøft

For de fleste som kommer er barnefamilier, sier diakon ved Frelsesarmeen i Moss, Kristin Stordal.

– Mange er skilsmissefamiler og det er vanskelig å stå alene med store utgifter når man bare har en inntekt.

Og de må i langt større grad enn tidligere kjøre mat hjem til folk - fordi de synes det er flaut å komme.

– De som allerede har en lang bakgrunn går det greit, men det er helt annerledes for barnefamiler som har blitt fattige ved for eksempel skilsmisse eller andre grunner. De synes det er fryktelig tøft å spørre om hjelp og spør om å få komme en annen dag eller få mat og klær kjørt hjem, forteller diakonen.

Tobarnsmoren synes det er vondt å se barna bli stående på utsiden.

– Det betyr at barna ikke kan dra i bursdager, vi har ikke råd til medisiner når vi er syke eller dopapir og sokker. Man tenker at det ikke er forskjeller i Norge eller fattigdom, men det er det, sier hun.

Hun har vært fattig i snart ni år og når vi spør henne hva som gjør at hun holder ut, svarer hun følgende:

– Jeg har barn, hvis ikke kunne jeg bare gravd meg ned, avslutter hun.