Hopp til innhold

– Julebordet står sterkt i den norske befolkningen

Norske arbeidstakere velger julebord fremfor julebonus eller å gi penger til et veldedig formål.

Full mann på julebord

Nordmenn er lite villige til å bytte bort festen mot å gi bort pengene.

Foto: Colourbox

Det nærmer seg jul og invitasjonene til julebord er for lengst sendt ut. Men hva om sjefen din sier: I år dropper vi julebordet og gir pengene til et veldedig formål.

Nikker du da bekreftende eller oppfordrer du til mytteri på arbeidsplassen?

– Jeg synes at det hadde vært greit, det høres jo fint ut. Jeg er absolutt villig til å ofre julebordet for å hjelpe andre, sier Lars Skogdalen fra Mysen.

Hva om julegaven til deg i år hadde vært at noen hadde gitt bort en geit på vegne av deg?

– Det er for så vidt greit det også, det er fint å hjelpe andre. Spesielt når jeg ikke ønsker meg noe spesielt selv, sier han.

Få ville valgt bort julebordet

En ny undersøkelse fra bemanningsselskapet Xtra personell om sosiale goder i arbeidslivet, viser imidlertid at hele to av tre norske arbeidstakere helst ønsker seg julebord.

Undersøkelsen viser at 58,5 prosent av norske arbeidstakere får årets julebord helt eller delvis påspandert av sin arbeidsgiver.

Av disse er det kun 28,7 prosent av norske arbeidstakere som er villige til å bytte ut julebordet med en tilsvarende julebonus til de ansatte, mens litt færre – 25,4 prosent – ville stått over julebordet dersom et tilsvarende beløp ble gitt til et veldedig formål.

To av tre vil frede julebordet og svarer nei til begge deler. Mens rogalendinger utmerker seg som de mest gavmilde i julen, er trønderne mest opptatte av sin egen lommebok.

– Julebordet står sterkt

Hanne Zimmermann

Administrerende direktør i Xtra personell Norge, Hanne Zimmermann.

Foto: Xtra personell Norge

Selv om flertallet både av kvinner og menn vil verne om julebordstradisjonen, er det tydelige kjønnsforskjeller i svarene.

Blant kvinnene er det å gi penger til veldedige formål som frister mest, mens blant menn er det langt flere som vil ha bonus enn det er som er villige til å gi vekk julebordsverdien.

– Tallene viser at julebordet står sterkt i hele befolkningen, og at det skal litt til før folk sier fra seg dette godet. At flere kvinner enn menn ville gitt bort julebordet til et veldedig formål er et lite paradoks, siden det fortsatt er menn som tjener mest, sier administrerende direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.

Gavmilde rogalendinger – egoistiske trøndere

Det er også stor forskjell på prioriteringene landsdelene imellom.

Rogalendinger er de mest gavmilde i julen. Her kunne 34,8 prosent tenke seg å gi bort julebordet til et veldedig formål.

Like bak følger Nordvestlandet med 32,7 prosent – så sunnmøringen er kanskje ikke så gjerrig likevel? I den andre enden av skalaen finner vi trønderne.

Bare 20,6 prosent vil gi bort julebordet i Trøndelag. Dobbelt så mange, 41,3 prosent, kunne derimot tenke seg pengene selv gjennom en julebonus.

– Næringslivet i Rogaland går godt, ledigheten er lav og fylket ligger helt i toppen av SSBs inntektsstatistikker. Da er det kanskje lettere å avse julebordet og i stedet gi pengene til et godt formål, sier Zimmermann.

Undersøkelsen viser også at julebordet blir mindre viktig jo eldre man blir.

Hver tredje arbeidstaker over 60 kunne tenke seg å bytte ut julebordet. Ansatte i offentlig sektor er dessuten mer gavmilde enn dem i det private næringsliv.

30 prosent av offentlig ansatte mot 22,1 prosent privat ansatte kunne tenke seg å bytte julebordet i penger til et veldedig formål.

Bildet snur seg når alternativet er bonus fra arbeidsgiver. 29,2 prosent i privat sektor mot 27,7 prosent i det offentlige takker ja til dette.