Hopp til innhold

Andreas fikk hånden kuttet av – nå er han tilbake i jobb som brannmann

Da Andreas Stenmark Berger fikk kuttet av hånden i en vedkløyver ble den tatt med til sykehus i en brødpose. Nå kan han igjen bruke den til å redde andre.

Andreas Stenmark Berger står ved siden av brannbil

I JOBB: To år etter at Andreas mistet hånden var han tilbake på jobb ved Halden brannstasjon.

Foto: Sissel Annett Myklebust/NRK

– Jeg fikk sjokk da jeg våknet etter operasjonen og så at hånden satt på. Jeg trodde ikke det var mulig og at den var tapt, sier brannmann Andreas Stenmark Berger.

Våren 2017 skulle han gjøre som han hadde gjort så mange ganger tidligere på gården utenfor Halden. Vinteren hadde blitt brukt til å hogge ved, og nå skulle han bare kløyve den.

Men da han skulle dytte på en kubbe som hadde kilt seg fast i vedkløyveren, smalt det til. Hånden ble klemt mellom kubben og bladet i maskinen og ble kuttet tvers av ved håndleddet.

– Jeg skjønte med en gang hva som hadde skjedd. Det første jeg tenkte var: «Det var noe dritt». Så måtte jeg stoppe blødningen og få tak i en ambulanse, sier han.

Andreas Stenmark Berger

Andreas fikk sjokk da han våknet på sykehuset og så at hånden hans var sydd på igjen.

Foto: Privat

Den 40 år gamle røykdykkeren var forrige uke tilbake på jobb ved Halden brannstasjon for fullt for første gang siden han mistet hånden for to år siden.

Etter to tøffe år med operasjoner, opptrening og tester fikk han endelig godkjenningen han hadde håpet på av brannsjefen og bedriftslegen.

– Vi er fem mann som er helt avhengige av hverandre og er nødt til å stole på at alle gjør jobben sin. Hvis man ikke har full førlighet, bevegelse og styrke, så er det rett ut av tjenesten. Jeg var veldig spent på hva legen kom til å si, men hun hadde ingen innvendinger, sier han.

Det var Halden Arbeiderblad som først skrev om Berger.

Vedkløyvemaskin

Andreas mistet hånden etter å ha dyttet på en kubbe i vedkløyveren på gården utenfor Halden.

Foto: Sissel Annett Myklebust/NRK

Hånd i brødpose

40-åringen har jobbet som brannmann i Halden siden han ble ansatt i 2004. I jobben har han taklet krevende hendelser og hjulpet andre mennesker i krise. Han er også helseutdannet, og erfaringen hans kan ha vært til hjelp i den dramatiske situasjon som rammet ham selv.

– Jeg er vant til å håndtere kriser og alvorlige hendelser, selv om det er spesielt når det skjer en selv. Jeg var også sammen med en annen, og jeg tror han var mer stresset enn meg, ler han.

Berger ble hastet til Rikshospitalet i sykebil raskt etter ulykken. Der hadde legene gjort klar to operasjonssaler. En til ham og en til hånden hans, som ble med til Oslo i en brødpose på gulvet i ambulansen.

– Da de tok ut hånden, satt hansken min fortsatt på. Jeg lå på operasjonsbordet og tenkte at jeg ikke trengte å se på at de holdt på med hånden min fire meter unna i rommet ved siden av. Det neste jeg husker var at jeg våknet med en stor bandasje, og at fingrene mine stakk ut, sier han.

Røntgen av hånda til Andreas Stenmark Berger

Røntgenbildene av hånden viser de små pinnene som ble brukt for å holde den på plass etter operasjonen.

Foto: Privat

Operasjonen varte i ti timer. Legene åpnet opp armen for å fiske frem senene som hadde trukket seg sammen. Hånden og armen ble festet til hverandre med tynne pinner før årene, nervekanalene og senene ble sydd sammen.

– Det er snakk om bitte små strukturer, blodårer på en millimeter eller to. Det skjer sent på natten når man begynner man å bli sliten etter en lang operasjon, så da er det krevende å holde fokus, sier seksjonsoverlege Rasmus Dehli Thorkildsen ved Rikshospitalet, en av flere kirurger som var med på operasjonen.

Han forteller at det var avgjørende at Andreas kom så raskt til sykehuset som han gjorde.

– Det var en hel hånd som var kuttet av, så det var nokså dramatisk. Når det er skader i en hånd eller underarm, så haster det å komme i gang for å få på plass blodsirkulasjonen. Heldigvis kom han raskt inn, og vi sto klare til å sette i gang umiddelbart.

Armen til Andreas Stenmark Berger
Hånden til Andreas Stenmark Berger

Slik ser armen til Andreas Stenmark Berger ut to år etter at han mistet hånden.

Sissel Annett Myklebust/NRK

Syr på 70 kroppsdeler i året

Den første replantasjonen i Norge skjedde ved Kronprinsesse Märthas Institutt i Oslo i 1983. Også den gang var det en hånd som ble sydd på.

Thorkildsen sier at de fremdeles bruker mange av de samme metodene som den gang, selv om det har vært stor medisinsk og teknologisk utvikling.

Rikshospitalet har hatt en landsdekkende avdeling for replantasjoner siden 1994, og de har mellom 50 og 70 påsyinger i løpet av et år.

– Men det er bare 5-6 av dem av som er større kroppsdeler, som hender eller underarmer. Så pasienter som Andreas er noe vi husker veldig godt, for det skjer ikke så ofte, sier overlegen.

Et mål på om replantasjonen kan betegnes som vellykket, er om kroppsdelen som er sydd på, overlever. Men legene ved Rikshospitalet ser ofte skader som ikke lar seg fikse.

– De verste skadene vi ser, er hvis en kroppsdel er revet av. Da er det vanskelig, i visse tilfeller umulig, å sy den på, for da blir nervene dratt ut av skadestedet. Vi får inn ganske mange stygge skader hvor vi ser med en gang at det ikke er noe å gjøre. Det er en tøff beskjed å formidle til en pasient som kommer hit med et håp om at noe kan gjøres, sier han.

Ikke legg kroppsdelen rett på is

Ifølge Thorkildsen er det mange misforståelser knyttet til hvordan man skal ta vare på amputerte kroppsdeler for å gi dem størst sjanse til å overleve.

Et av de vanligste rådene er at man skal legge kroppsdelen på is før man frakter det til sykehuset. Thorkildsen sier at dette rådet bare er riktig å følge til en viss grad.

– Vi liker ikke at det legges rett på is, for da kan man få en frostskade som gjør at vevet blir ødelagt, og det vil gjøre det vanskelig å få til kirurgi, sier han.

Legen oppfordrer folk til å pakke inn kroppsdelen i fuktige kompresser og legge den i en tett pose. Så skal man legge posen i en større pose fylt med vann og litt is.

Når det gjelder mindre kroppsdeler uten så mye muskulatur, som fingre, har forskningen vist at nedkjøling ikke er like viktig. Da holder det med fuktige kompresser og å holde kroppsdelen ren.

– Når transporttiden er kort, så handler det mest om å få med seg delen som er kuttet av og få pasienten til sykehus. Så tar vi resten her når man kommer frem, sier han.

Seksjonsoverlege Rasmus Dehli Thorkildsen ved Rikshospitalet

Overlege Rasmus Dehli Thorkildsen sier at det viktigste for at amputerte kroppsdeler skal overleve, er å få pasienten raskt til sykehus.

Foto: Sissel Annett Myklebust/NRK

«Heldig» skade

Etter å ha konstatert at hånden hans var sydd fast og at det på nytt var mulig å bevege på fingrene, startet Berger for alvor å tenke på å komme seg tilbake i jobben som brannmann.

Han tenkte mye på om han kom til å klare å dra slanger, betjene stråler, kle på seg røykdykkerutstyr og få på seg maske med en «ny» hånd.

Også legene var spente på om 40-åringen skulle bli bra nok til å komme tilbake til full jobb igjen.

– Det å være brannmann er krevende for de fleste selv uten denne skaden. Tanken på at han kunne komme tilbake i den jobben? Vi var jo litt usikre på det. Men det var veldig spennende at han ville forsøke, og det er veldig hyggelig å se hvor bra det har gått, sier Thorkildsen.

Han beskriver samtidig skaden til Andreas som «heldig», fordi kuttet var rent og uten knusningsskader. Selve håndleddet var også uskadd.

– Skaden var egentlig ganske ren og fin, så vi hadde et godt håp om at det skulle bli et godt resultat. Men de første syv til ti dagene er kritiske. Blodårene kan gå tette, og de må undersøkes hver time gjennom døgnet. Det er slitsomt og krevende for pasientene. Men vi husker Andreas som et særdeles vellykket tilfelle.

Andreas Stenmark Berger og Rasmus Dehli Thorkildsen

Bevegeligheten i håndleddet til Andreas er nesten lik som før ulykken skjedde. Her sammen med overlege Rasmus Dehli Thorkildsen ved Rikshospitalet.

Foto: Sissel Annett Myklebust/NRK

– Blir aldri noen urmaker

Etter å ha blitt skrevet ut etter operasjonen fortsatte Andreas med ukentlige besøk til sykehuset for å møte fysioterapeuter som er spesialister på hender. Han gjorde også alt han kunne for å bruke hånden som normalt.

Hånden til Andreas Stenmark Berger

Allerede ti dager etter operasjonen startet Andreas å trene opp hånden igjen.

Foto: Privat

– Jeg har prøvd å bruke hånden til det man bruker hender til. Alt fra å skjære brød til å henge opp klesvask. Jeg har rett og slett bare sørget for å bruke den, sier han.

To år etter ulykken er han ikke lenger usikker på hva han klarer. Han sliter fremdeles litt med finmotorikken, men større utstyr håndterer han helt uten problemer.

– Noen urmaker blir jeg nok aldri, men jeg skal klare å være en god brannmann, smiler han.