– Tiden renner ut for Uniol, konstaterte styreleder Øystein Haslum etter møtet med næringsminister Trond Giske onsdag formiddag.
Statsråden møtte Uniols styreleder i Stortinget, men hadde ifølge Haslum ikke noe nytt å komme med.
- Vil vedta avgiften
Dermed tyder mye på at fredagens styremøte vil vedta en nedleggelse av bedriften.
- Vi fikk imidlertid gjort rede for vårt syn, slik at regjeringen ikke kan komme i ettertid og påstå at den ikke visste hva den gjorde, sier Haslum.
- Jeg gjorde det klart at Stortinget kommer til å vedta avgiften slik den er foreslått av regjeringen. Samtidig redegjorde jeg for andre statlige støtteordninger bedriften kan søke om, sa Giske etter møtet.
- Holder ikke
Haslum gjør det klart at manglende forutsigbarhet er en viktig årsak til at biodieseleventyret i Fredrikstad ser ut til ikke å bli noe av.
- Da vi gjorde beslutningen om å sette i gang, fikk vi forsikring fra alle partiene som var med på klimaforliket i Stortinget, om at rammebetingelsene ikke ville endre seg og avgiftsfritaket ligge fast. Det var på dette grunnlaget våre eiere gjorde sine investeringer. Vi fikk ikke vite noe på forhånd om at avgiftsfritaket ville bli fjernet, sier Haslum.
Han legger vekt på at det ikke er tid til å vurdere nye støtteordninger.
- Eierne frykter å kaste bort sine penger på et selskap som ikke kan bli lønnsomt, understreker Haslum. Det eneste som kan berge selskapet er avgiftsfritak på ren biodiesel, ifølge styrelederen.
- Utsett vedtaket
Viseadministrerende direktør i transportselskapet Schenker og leder i Logistikk- og transportindustriens landsforening Erling Sæther var også med på møtet.
Schenker har i dag 500 busser og lastebiler som går på biodiesel og planlegger å utvide til 1.300 neste år, men dette ser nå avgiftsvedtaket ut til å sette en stopper for.
- Oppskriften på hvordan man skal få dette til, er å la det midlertidige avgiftsfritaket gjelde fram til 2011 slik at industrien kan utvikle annen generasjon biodiesel. Ved å lage en nasjonal infrastruktur for lastebiler og busser kan utslippsreduksjonene bli 1 million tonn av de 2,4 millioner tonn utslippene skal reduseres med, sier han til NTB.
Sæther sier at en slik løsning ikke vil føre til milliardtap for statskassen. Etter hans mening vil tapet bli på maksimalt 100 millioner kroner i året.