Hopp til innhold

Dårlige norskkunnskaper gir alvorlige feil

Det finnes ikke nasjonale krav til språkkunnskaper i det norske helsevesenet. – Man risikerer at helsepersonell misforstår eller ikke forstår alvoret i situasjonene, forteller direktøren for Helsetilsynet.

Sykehuset Østfold Kalnes

Statens helsetilsyn og Norsk Sykepleierforbund er bekymret for at manglende norskkunnskaper kan gå utover pasientsikkerheten.

Foto: Heidi Gomnæs

Noen ganger står det om liv og helse, andre ganger står det om å sikre seg et verdig liv til tross for fysiske plager. Men i møte med helsevesenet er det ikke alltid kommunikasjonen går smertefritt.

Vi ser at i enkelte saker så kan de feilene som har oppstått tilbakeføres til språkproblemer.

Direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen

Språkproblemer truer pasientsikkerheten, mener Norsk Sykepleierforbund. De har lenge ønsket seg nasjonale krav til språkkunnskaper for dem som skal jobbe i helsevesenet.

Direktøren for Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, mener at det å kommunisere godt muntlig med pasientene er helt avgjørende.

Burde det være en obligatorisk språktest av helsepersonell?

– Det skal ikke vi uttale oss om, det er et politisk spørsmål. Men det vi er opptatt av er at arbeidsgiver som ansetter helsepersonell med utenlandsk bakgrunn faktisk påser at det personellet kan kommunisere på en god måte.

Ikke alle tar norskkunnskaper på alvor

Direktøren for Helsetilsynet mener et stort ansvar hviler på arbeidsgiver som ansetter helsepersonell fra andre land. Det ansvaret er det ikke alle arbeidsgivere som tar.

Jan Fredrik Andresen

Direktør Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Vi har sett i noen sammenhenger at helsepersonell ikke har tilstrekkelig språklige ferdigheter. Det peker i retning av at enkelte arbeidsgivere ikke har tatt dette tilstrekkelig inn over seg.

– Hva er det da man risikerer?

– Man risikerer at helsepersonellet misforstår eller ikke forstår alvoret i situasjonene. Og det er det vi har sett i enkelte tilsynssaker, at man har feilvurdert situasjoner fordi man ikke har forstått alvoret i situasjonen.

Størst risiko der helsepersonell jobber alene

Bare ved Sykehuset Østfold alene er det over 300 utenlandske statsborgere ansatt. Men i store arbeidsmiljøer, som på et sykehus, vil det ofte være andre kolleger i miljøet som kan fange opp eventuelle misforståelser og sånn sett korrigere, forteller Andresen.

Verre er det der helsepersonell jobber alene, som i hjemmesykepleien.

– Der helsepersonell er ute og yter tjenester i folks hjem, og ofte gjør det alene, er risikoen størst for at man ikke vil fange opp misforståelser.

– Er de som ansetter helsepersonell i Norge i dag flinke nok til sjekke om norskkunnskapene er bra nok?

– Jeg tror nok at det er en risiko for at man i enkelte situasjoner ikke har gått tilstrekkelig grundig igjennom kommunikasjonsferdighetene til det personellet som man ansetter.

– Helsepersonell er et knapphetsgode, og da kan det jo hende at enkelte tar noe lettere på kommunikasjonsferdigheter enn de strengt tatt burde gjøre.