Foreløpige undersøkelser viser at det ligger rundt 12600 kubikkmeter avfall på tomta Bodalsåsen. Det kan koste Støver over seks millioner kroner å rydde.
Søppelet er flere tiår gammelt. Kommunen inngikk en avtale med en tidligere eier av eiendommen, som ville bruke lokalt avfall som fyllmasse til å gjøre et dalsøkke om til dyrkbar mark.
Problemene startet da Støver undersøkte grunnen for å forberede oppsetting av en ny driftsbygning.
Se Jarles egne bilder av avfallet:
Det viste seg at avfallsdeponiet ikke hadde blitt meldt inn til databasen Statens forurensningstilsyn opprettet over forurenset grunn tidlig på 90-tallet. Dermed hadde Støver ingen grunn til å tro at han kjøpte noe mer enn en ettertraktet eiendom.
– Hadde jeg visst om avfallet, hadde jeg aldri kjøpt tomta, sier Støver.
Nå føler han at kommunen har motarbeidet ham hele veien.
– De har jo nektet fra dag en, men vi har bevist det motsatte. De skrev først i brev til oss at de aldri har gitt noen tillatelse til å fylle opp eiendommen. Men både helseråd og kommuneingeniør har vært her og godkjent området, for at renovatører i Rakkestad skal legge avfallet her.
– Etterpå sier kommunen at de ikke har drevet noe drift her. Det forholder Fylkesmannen seg til. Men det er lagt ned en stikkrenne tvers gjennom fyllingen. Jeg regner med at kommunen ikke betaler det til en grunneier helt uten videre.
To runder med tap i retten
Støver saksøkte Rakkestad kommune i 2012. Han mener de har ansvaret for å rydde opp.
Støver la frem dokumenter som viser at Rakkestad kommune hadde en avtale om levering av avfall, og at dette ble godkjent av datidens relevante myndigheter. Retten mente på sin side at ansvaret for det som skjedde i Bodalsåsen ikke kan legges på kommunen, men på daværende grunneier. Nå har Støver tapt i både tingretten og lagmannsretten.
– Selvsagt har vi forståelse for Støvers svært uheldige situasjon, sier enhetsleder Espen Jordet for Areal, Byggesak og Landbruk i Rakkestad kommune. – Men vi må forholde oss til at både tingretten og lagmannsretten mener vi har gjort det vi skulle.
Foto: Rune Fredriksen / NRKEspen Jordet er enhetsleder for areal, byggesak og landbruk i Rakkestad kommune, og sier de to rundene i retten viser at kommunen har handlet riktig.
– Vi forholder oss til det retten har kommet fram til, og det er at kommunen har opptrådt i råd med de lovverk og retningslinjer som forelå på den tiden.
Dere skjønner at Støver oppfatter dette som ganske urettferdig?
– Kommunen har flere ganger uttalt en forståelse for Støvers situasjon. Men det som ble gjort den gangen var lov. Det blir jo heller ikke riktig hvis Rakkestad kommune tar på seg et ansvar vi kanskje ikke har.
Loven må være for alle
I Lagmannsrettens dom står det blant annet at Støver som privatperson ikke hadde anledning til å saksøke kommunen etter Forurensingsloven.
Dette er ikke en rett det offentlige kan ha for seg selv, mener Støver, og det er ett av poengene han ber Høyesterett ta stilling til.
– Jeg mener at en vanlig meningmann må kunne bruke Forurensingsloven, slik en fylkesmann eller kommune bruker Forurensingsloven for å få en bonde til å rydde opp en gammel traktor eller tresker som har stått og lekket olje på et jorde.
Jordet sier de avventer det som eventuelt kommer, hvis Støvers anke til Høyesterett fører frem.
Åpner for å finne en ordning
Men de er åpne for å finne en minnelig ordning med Støver.
– Da må kommunen komme med noe, sier Støver.
– Vi må forholde oss til det juridiske, fastholder Jordet.
– Fylkesmannen er forurensingsmyndighet i saken, men vi har hatt møter med Støver om dette, sier Jordet. Miljødirektoratet har midler til opprydding av gammel forurensing. En felles søknad vil kanskje veie tungt i det systemet.
