Svinesundsbrua

Hopp til innhold

Det var en lang og tornete vei å gå helt fra det første forslaget om en jernbanebru kom på slutten av 1800-tallet og helt frem til åpningen i 1946.

TILBAKE TIL HOVEDSIDEN OM BRUER

Det var mange ting som hindret at brua så dagens lys tidligere, og kampen inneholdt følelser, steile egeninteresser, militærstrategiske vurderinger, og ideologi.

Det at det ikke ble noen bru før i 1946 skyldes hovedsakelig en intens over svært utholdende motstand fra Halden.

Halden kjempet først og fremst mot en jernbanebru, for de var redd for at toget dermed skulle gå utenom byen, og at de skulle bli en ”forlat utpost”. De foreslo et helt annet trasevalg for en jernbane.

Arvid Johanson heter mannen som kanskje vet mest om den gamle Svinesundsbrua. Nå er han pensjonist, men han har en lang karriere som politiker bak seg. Blant annet var han oljeminister i Brundtland-regjeringen fra 1980 til 1981.

Han har også vært redaktør i Halden Arbeiderblad, og har skrevet boka «Svinesund» sammen med Rolf Danielsson.

Hør Johanson fortelle historien om brua:

Én mann var pådriver – en svenske

Svinesundsbrua burde først og fremst være en norsk interesse for å få en forbindelse med verden ute.

For svenskene var ikke Svinesund viktig, og man skulle trodd at det var nordmennene som var pådrivere. Men slik var det ikke. Derimot var det svenskene som skal ha æren for at det i det hele tatt ble bygget en bru.

Og som ikke det var nok: pådriveren, som mer enn noen annen skal ha æren for at brua ble en realitet, bodde på den andre siden, ved Østersjøen. Han het Carl O. Lindhagen.

Nordmennene ville ha enkleste sort

Svenskene ville helst ha en steinbru av granitt. Og de ønsket også at jernbanen skulle gå over brua. Men de norske forhandlerne ønsket en langt billigere veibru, og de ville ikke ha noen jernbaneforbindelse.

Og ikke ville Norge ta noen særlig av kostnadene heller. Resultatet ble et kompromiss. Det ble steinbru, men jernbanen ble droppet. Svenskene skulle betale det aller meste, mens Norge slapp unna med halvparten av hva det billigste alternativet ville ha kostet.

Og siden svenskene betalte det meste, skulle brua bygges med hovedsakelig svensk arbeidskraft, men svensk entreprenør og med svenske materialer.

Noe eksploderte på brua

Meningen var at brua skulle stå ferdig innen utgangen av 1941, men den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940 satte en stopper for disse planene.

Men til tross for krigen, stod brua praktisk talt ferdig i 1942. Men så slo lynet ned i brua, og gjorde store skader. Men så var det nok ikke sånn, hevder Arvid Johansson, tidligere redaktør i Halden Arbeiderblad, og oljeminister i Brundtlandregjeringen.

Han mener at brua ble sprengt av svenskene, siden forholdet mellom Sverige og Tyskland var spent på det tidspunktet.

Brua ble så ødelagt at den ikke kunne brukes. Dermed ble det stillstand i tre år. Reparasjonsarbeidet ble ikke tatt ordentlig opp igjen før i august 1945. Og så ble brua innviet 15. juni 1946.

De totalt kostnadene ble på 3,4 millioner svenske kroner. Det norske bidraget var på omtrent 326.900 kroner.

Det var svenskene som handlet mest i Norge

I begynnelsen av femtiårene hadde svenskene toll på sukker fra Europa, mens Norge hadde verdensmarkedets priser. Dermed var sukker i Norge mye billigere enn i Sverige, og svenskene kom hit for å handle nettopp sukker, og margarin.

Så på den tiden fant grensehandelen sted i Norge, ved at svensker kom til Norge. Men som vi alle vet så snudde dette seg etter hvert. I dag er det vi nordmenn som drar til Sverige for å handle.

På mange måter kan vi si at Svinesundsbrua var starten på den moderne grensehandelen. Og i dag handler nordmenn for milliarder av kroner hvert år hos våre naboer i øst.

Venstrekjøring skapte problemer

Brua åpnet mer eller mindre for en fri flyt mellom Sverige og Norge. Men det var en utfordring: Svenskene hadde venstrekjøring.

Vekslingen mellom høyre- og venstrekjøring på brua var rett og slett trafikkfarlig, og det førte til flere ulykker langs det som var riksväg 2 og riksvei 1, og som nå er E6.

Svenskene sa i en folkeavstemning faktisk ja til å fortsette med venstrekjøring. Men den svenske Riksdagen tok saken i egne hender, og 3. september i 1967 gikk Sverige som det siste land på det europeiske kontinentet over til høyrekjøring.

Og et lite kuriosa: En innsender i Halden Arbeiderblad anbefalte hvite hansker. På norsk side skulle sjåføren ha hansken på høyre hånd, for så å ta den over på venstre hånd på svensk side av brua. Da ville bilisten alltid være på korrekt side, mente innsenderen.

Et viktig symbol

Den gamle Svinesundsbrua ble åpnet i 1946. Det var den første bruforbindelsen på den strekningen. Før det, var det en båt som gikk over sundet.

Svinesundsbrua har to kjørebaner og er en buebru, hvor buen er under brua. Brua ble fredet av riksantikvaren som mente at brua er et symbol for forbindelsen mellom Norge og Sverige.