– Vi er kanskje i stand til å møte kreftutfordringen, men da er vi ikke dimensjonert for å ta like godt vare på de andre urologiske lidelsene vi har i Norge, som prostata og nyrer, sier leder av Norsk urologisk foreningen, Christian Beisland.
Han forteller at rekrutteringen til faget har vært dårlig de siste årene og at mange urologer er i 60- og 70-årene i dag. Det hjelper ikke at jentene dominerer blant legestudentene. Det er få av dem som lar seg friste av urologien.
- Les også: Tar kampen for blærekreft
– Blir ikke prioritert
Breisland påpeker at spesialistutdanningen, som må tas i tillegg til lege- og kirurgutdannelsen, blir for lang for mange. Derfor jobber legeforeningen og Helsedirektoratet for å korte ned på tiden det tar å bli spesialistutdannet i Norge.
Men innen blærekreft mener han det ikke blir forsket nok.
– Tildeling av forskningsmidler i Norge i dag fordeles etter hvor gode søknadene er og ikke etter behov. Vi blir i alle fall ikke forfordelt, ei heller prioritert, innenfor vårt felt, sier Beisland.
Ønsker mer oppmerksomhet
Seksjonsoverlege ved Sykehuset Østfold Arvid van der Hagen.
Foto: Merete Kildal / NRKÅ behandle blærekreft og følge opp pasienten er både komplisert og dyrt. Ikke minst fordi man må inn i selve blæren for å kontrollere, som ikke kan skje ved eksteriør ultralyd.
Ved sykehuset i Østfold har de egen urologisk poliklinikk. Her kontrollerer de cirka 1.200 pasienter med blærekreft i året.
Selv om de har det nyeste innen moderne teknikk, er seksjonsoverlegen Arvid van der Hagen klar på at han ønsker mer oppmerksomhet og forskning.
– Det er virkelig et ønske. Det ville vært godt for denne pasientgruppen, bekrefter seksjonsoverlege van der Hagen.
