Slik takler du at barna flytter

Et tomt barnerom, ingen sko i gangen, ikke skolebøker og ransler som slenger rundt. Ingen som skal kjøres hit eller dit eller lurer på hva det er til middag. Det kan bli et slag i ansiktet for mange.

– Skummelt

Eli Rygg vet hva det vil si å sende barna ut i verden og hun holder foredrag om hvordan vi som foreldre kan takle den nye livssituasjonen. Helt siden hun ble rikskjendis som populær «Portveien 2»-programleder, har hun jobbet med barn og unge. I tillegg til å skrive bøker, holder trebarnsmoren foredrag om vanskelige temaer for barn som døden, rusavhenighet, overgrep og lignende.

– Det er tiden nå, at ungdommene flytter ut. Noen skal begynne på jobb, andre skal studere. Og så sitter vi der, da. Det er litt skummelt, smiler hun.

Da er det tid for å vise tillit, og det er mye lettere hvis man har gitt dem stødige ben å stå på, sier hun.

– Det er skummelt ikke å ha kontrollen og man sitter der med mange spørsmål. Legger de seg til rett tid, spiser de bare dårlig mat eller klare de å lage seg brødskiver? Man lurer på hvilke venner de får, er det «gode » venner de får? Hva med alkohol, er det mye utprøving? Rekker de skolen eller jobben? spør hun.

For det er ingen skole vi foreldre kan gå på for å lære oss hvordan vi skal ruste barna våre eller oss for det som venter. Vi må bare gjøre så godt vi kan, sier hun.

– Vi må rett og slett starte tidlig med å gjøre dem ansvarlige. Gi dem tillit, lære dem å leve på liten lønn, lage mat selv, rydde, vaske klær og ta ansvar. Vi må også som foreldre stole på at vi har gjort et godt forarbeid når vi først slipper dem ut, forteller hun.

• Les også: Vil gjennomgå barnebidrag til 20-åringer: – Et sjokk for mange foreldre

– En form for sorg

Det er ikke til å stikke under stol at det blir et tomrom når barna flytter hjemmefra.

– Det er nok litt lett å bli ego, tenke at nå blir jeg sittende alene.

Hva bør man gjøre?

– Hva man ikke bør gjøre er å gi ungdommene dårlig samvittighet for at de nå flytter. De kan ikke være hjemme hos mamma, de skal jo ut. De bør komme seg ut og oppleve andre kulturer. Det er jo fantastisk, sier hun.

Hun mener tomrommet etter barna bør fylles med andre aktiviteter.

– Har man en partner kan man jo finne på mye gøy sammen. Selv skriver jeg, jobber mye og er ute med barn, unge og familier. Så jeg har ingen problemer med å være alene på kvelden. Det er jo stusselig den første tiden, ingen å rydde etter eller følge opp.

Hun mener mange kan oppleve nettopp det som en sorg.

– Det er en sorg som ikke er farlig, en naturlig sorg som man må gå gjennom. Man må lære seg å stå i det, sier hun.

Allerede fra ungene er små bør man lære dem til å ta sin turn hjemme, lære dem voksenoppgaver, råder hun.

Selv er hun hønemor, og synes noe av det vanskeligste med at barna flyttet, var at hun ikke lenger kunne bry seg så mye.

– Det har vært litt vanskelig, sier hun lattermildt.

Det er også viktig at vi som foreldre lærer oss å tåle at barna går på snørra noen ganger. At det er en naturlig del av det å stå på egne ben. Ikke fall for fristelsen å være en curling-forelder.

– Vi må tåle at ungen vår har det vondt eller vanskeligheter, det er jo det som er livet, avslutter hun.