- Vi har tomhylser og prosjektiler, og ved hjelp fra Kripos vil det være relativt enkelt å fastslå om det er samme våpen som er benyttet, sier fungerende kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt Tom Søreide til NTB.
Han vil ikke uttale seg konkret om våpentype og antall prosjektiler, men sier det ble avfyrt «et betydelig antall» skudd mot boligen til den bedragerisiktede Tor Arne Barreng i Asker.
Ved de to andre episodene på Askim og Kolsås ble det avfyrt minst 23 skudd. Det mest sannsynlige våpen er derfor en UZI maskinpistol som har magasinstørrelse på 25 og 32 hylser.
Berømt våpen
UZI maskinpistoler bygger på prototypen som israeleren Uziel Gal konstruerte for over 50 år siden. Den ble først brukt under krigen i Sinai i 1956 og er senere tatt i bruk av 26 forskjellige land. Våpenet egner seg best til bruk i mørke fordi magasinene også inneholder sporlysprosjektiler.
I tillegg har særlig mikroutgaven av UZI blitt populær i verdens gangstermiljøer. Den minste utgaven er ikke stort større enn et håndvåpen og har en rekkevidde på bare 30 meter.
Den har en magasinkapasitet på 20 skudd og er derfor lite sannsynlig det våpen som er benyttet. Mest sannsynlig er det derfor en standard UZI politiet leter etter.
- Vi vet at våpen kan vandre i spesielle miljøer og at det ikke nødvendigvis brukes av samme person hver gang, sier Søreide.
Hvem står bak
Han vil ikke røpe hvilke teorier politiet arbeider etter og sier at mange muligheter holdes åpne.
- Vi vet at det finnes både norske og utenlandske miljøer eller gjenger der man tar på seg oppgaver av torpedolignende karakter. Derfor arbeider vi for å finne ut om det er samme våpen og samme miljø som står bak disse episodene eller om det bare er et våpen som vandrer, sier Søreide.
Han varsler ikke noe gjennombrudd i etterforskningen, men sier tvert imot at politiet trenger god tid til å utføre ballistiske prøver og andre sammenligninger mellom hylser og prosjektiler.
Skremsler eller
Søreide vil heller ikke slå fast at det dreier seg om skremmeskudd mot de tre boligene, men innrømmer at skuddene mot en bil på Kolsås tidligere i år måtte være for å skremme.
- Om hensikten er å skremme, kan i hvert fall resultatet lett bli at noen blir truffet, skadd eller drept. Skyter du inn gjennom vinduene i en bolig nattetid, kan ingen vite hva eller hvem som blir truffet, sier Søreide.
Ved de to episodene på Kolsås og i Asker har begge eierne av boligene hatt tilknytning til T5PC-systemet. Den ene er også siktet i saken. På Askim var ikke det tilfelle. Der førte skuddene imidlertid til at eieren av boligen tok saken i egne hender og skjøt og drepte mannen han mente sto bak «skremmeskuddene». (©NTB)