Skogspisende larve har invadert trærne

For andre året på rad herjer rød furubarveps med store skogområder.

Rød furubarveps

Store klaser med rød furubarveps kan gnafse i seg nesten alt det grønne på et furutre.

Foto: Bård Skrøvset

– Det blir tap på et større antall millioner kroner, men det er et finurlig regnestykke og vanskelig å si hvor mye det vil koste, sier fylkesskogmester Bård Skrøvset hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

De siste ukene har ekstreme mengder av en helt spesiell larve angrepet furutrær i store skogsområder på Østlandet. Larvene spiser trærne nesten helt rene for barnåler slik at det mange steder knapt er grønt igjen.

Oppblomstringen av det som heter rød furubarveps startet i fjor sommer, da trærne langs Haldenvassdraget ble rammet. I år har Skrøvset fått rapporter om at trærne i et enda større område mot Østfold-kysten er angrepet.

Også på Vestlandet er det registrert angrep, ifølge Skogskader.no.

Rød furubarveps

Larvene spiser de eldste barnålene først. De ferskeste skuddene er ofte det eneste som er igjen.

Foto: Trond Johnsen / NRK

Store svingninger

Selv om kun et fåtall av de hardføre furutrærne dør av å bli angrepet, er det uheldig for skogeierne. Larvene hemmer nemlig veksten. Skogeiere som får mange trær angrepet flere år på rad, vil dermed tape på den dårlige veksten.

– Vi vet at angrepene ofte er harde i to-tre år før det kollapser. Derfor er vi spente på om dette er det siste året, eller om vi må vente enda lenger før angrepet gir seg, sier Skrøvset.

Det er 15 år siden forrige store angrep av rød furubarveps. Eksakt hvorfor det blomstrer opp, er usikkert.

Virus kan stoppe angrepet

Pål Krokene

Paal Krokene ved NIBIO sier det er mulig å spre et virus som dreper rød furubarveps, men at det er tvilsomt om det lønner seg.

Foto: Erling Fløistad / NIBIO

Seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO forteller at angrepene starter ved at en type veps legger egg i furunålene på høsten.

Disse klekkes som larver på våren, og dermed starter larvene å spise. I juli er larvene ferdig utvokst, og faller ned på bakken. Der forpuppes de, og kommer ut som veps i september. Denne vepsen legger eggene i nye furunåler.

Slik sett skulle man tro at et utbrudd ville fortsette en nærmest eksplosiv vekst år for år. Men naturen har imidlertid visse forsvarsmekanismer som stopper angrepene.

– Særlig en virussykdom som bygger seg opp og spres raskt mellom larvene gjør at det krasjer. Dette viruset kan også kjøpes og spres som en kjemisk gift. Det er gjort forsøk på det tidligere, men ofte er det ikke aktuelt siden det er dyrt, sier Krokene.

– Ser voldsomt ut

I fjor sommer ble det gjort røffe anslag på at 150.000 mål skog var angrepet, og at 10 prosent av trærne i dette området var angrepet.

Krokene understreker at anslaget er omtrentlig, men at større områder er angrepet nå.

Trøsten er ifølge Krokene at larvene fra rød furubarveps ødelegger langt mindre skog enn den beslektede «vanlig furubarveps».

– Det ser voldsomt ut med disse angrepene, men det går bra med de flest trærne. «Vanlig furubarveps» tar livet av flere trær, sier han.

Den vanlige furubarvepsen er mindre vanlig i Norge.

Rød furubarveps

Rød furubarveps angriper furutrær i alle størrelser. Når de har spist tomt et tre, kan de gå videre til et annet tre.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK