Skogkommune velger plastjuletre

Selv ordføreren eier store skogområder, men i kulturhuset står et lite plastjuletre og pynter opp.

Juletre Rakkestad

Juletreet på kulturhuset har ikke barndomsminner fra skogen..

Foto: Per Håkon Solberg

Kilde: Rakkestad Avis/NRK/Store norske leksikon/Wikipedia

Rakkestad kommune eier 30.000 mål med skog, men har valgt å sette et lite plasttre i inngangen i kulturhuset, skriver Rakkestad Avis .

- Mer praktisk med plast

Ordfører Peder Harlem har ifølge avisen 700 mål skog på hjemgården. Men han vil ikke ta ansvar for plasttreet. Det vil heller ikke skogbrukssjefen. De peker på vaktmesteren i kulturhuset.

Og det er vaktmester Arild Kolstad som har ansvar for innkjøpet av treet, ifølge Rakkestad Avis.

Han forteller at det er mer praktisk med plast.

- Dette juletreet blir satt opp i november, og da er det sånn at dette treet måtte blitt byttet ut flere ganger frem mot jul, og det er det vanskelig å få til.

– Vi er jo snart ikke vaktmestere igjen i kommunen, så derfor ble det plastikk, sier Arild Kolstad til avisen.

10% velger plast

I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge Norsk Gallup. I tillegg kommer rundt 400 000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet.

Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av plast.

Juletreet er julens symbol fremfor noe annet. Skikken med juletre stammer fra Schlesien i Preussen, og kjennes siden slutten av det 1500-tallet.

I Norge omtales det første juletre i Oslo i 1820-årene.

Skikken bredte seg fra velstående hjem i byene, men først fra omkring 1900 kan man si den var allmenn.

Likevel er det langt fra at juletrær finnes i alle norske hjem, og i mange menigheter er det motstand mot juletrær i kirkene.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: