Hopp til innhold

Skal mate torsk med miljøgifter

Bellona skal undersøke hvor mye miljøgifter som fester seg på plast i havet, og hvor mye av dette fisken får i seg. Dyrevernorganisasjonen Noah mener forsøket på torsk er kritikkverdig, og krever at alternative metoder vurderes.

Mikroplast

Slike poser med mikroplast har Bellona festet på flere steder langs norskekysten. De skal undersøke hvor mye miljøgifter som fester seg på plasten.

Foto: Bellona

Prosjektet ledes av forskningsinstituttet Nofima. Målet er å finne ut hvordan miljøgifter i mikroplasten overføres i næringskjeden, fra plankton til torskelarver. De skal også forske på langtidseffektene ved overføring fra stamfisk til torskelarver og studier av fysiologiske effekter.

Anders Karlson-Drangsholt

Seniorrådgiver i Bellona, Anders Karlsson-Drangsholt, håper de snart kan få svar på prøvene som er satt ut langs hele kysten.

Foto: Odd Skjerdal

Flere steder i landet har Bellona festet poser med mikroplast fem-seks meter under havoverflaten. Posene skal være i sjøen omtrent fire måneder. Deretter skal det blandes i maten til torsken.

Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver i Bellona, sier det er svært viktig å få vite hvor mye skade mikroplasten gjør.

– Det er viktig at vi får vite hva som faktisk skjer i naturen, slik at vi kan finne ut hva vi kan gjøre, sier han.

Kritisk

Siri Martinsen, Noah

Siri Martinsen, leder i dyrevernsorganisasjonen Noah, er skeptisk til forsøket på torsk.

Foto: Bente Isefjær

En som stiller seg kritisk til å mate torsken med mikroplast, er veterinær og leder i organisasjonen NOAH, Siri Martinsen.

– Det høres unødvendig ut å skulle utsette dyr for dette, når man allerede er kjent med skadevirkningene. Med forbehold om at detaljene i forsøket ikke har blitt gjort kjent for oss, høres dette ut som en type dyreforsøk hvor man bør vurdere kritisk hvorvidt tilstrekkelig innsats er gjort for å finne frem til kunnskapen uten bruk av dyr slik forskriften krever. Dette høres for oss ut som et forsøk som bør bli avslått av Mattilsynet, sier Martinsen.

Les også:

Hormonelle endringer

Undersøkelsen på torsken skal gjennomføres i et anlegg hos Nofima i Tromsø. Forsker og prosjektkoordinator, André Bogevik, sier at mikroplasten bare vil utgjøre en liten prosentdel av dietten til fisken.

– Vi skal sjekke hvordan tarmen reagerer på mikroplasten. Vi tror ikke det vil ha noen anatomisk påvirkning. Mest sannsynlig vil mikroplasten gå gjennom tarmen uten at det fører til noe særlig irritasjon på tarmvevet. Men vi vet av tidligere litteratur at miljøgiftene kan tas opp via tarmen, og gå via blodbanen til ulike organer, og deretter påvirke fysiologien til fisken.

På hvilken måte?

– Det er tidligere påvist hormonelle endringer. Noen av miljøgiftene er jo hormonetterligninger slik at det kan påvirke kjønnsmodningsprosessen, enten forsinke eller øke farten på den. Det kan også påvirke eggproduksjonen og utviklingen til egg og larver, sier han.

– Ikke andre alternativ

Utenfor Hvaler i Østfold tar Karlsson-Drangsholt på seg våtdrakta, svømmeføttene og snorkelen for å hente opp en pose. Han forsvinner under vannoverflaten, og kommer til syne omtrent ett minutt senere med en fersk prøve.

Han mener det ikke er noen andre alternativer, enn å mate torsken med plasten.

– Det er vanskelig å studere dynamikken mellom mikroplast og miljøgiftene i den og torsk, uten å bruke torsk, sier han.

Nofima har sendt inn søknad til Mattilsynet, og håper å kunne starte opp forsøkene på torsk i løpet av våren.

Bellona skal undersøke hvor mye miljøgifter som fester seg på plast i havet, og hvor mye av dette fisken får i seg.

Bellona har festet poser med mikroplast flere steder langs kysten.