NRK Meny
Normal

– Folk må stole mer på nesa!

Nordmenn kaster 400.000 tonn mat i året. I dag arrangeres Nasjonal Restetorsdag flere steder over hele landet.

Marit Røttingsnes Westlie

Matentusiast Marit Røttingsnes Westlie hjalp NRK med å lage en god middag med varer som har gått ut på dato.

Foto: Joachim Høyer/NRK

Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. Bare i Norge kaster vi nesten 400.000 tonn mat som kunne vært spist – eller omtrent 25 prosent av alt som produseres og omsettes i Norge.

Det viser tall Forskningsrådet har beregnet.

For å fokusere på matsvinn arrangerer Forbrukerrådet og Matvett i dag Nasjonal Restetorsdag. Stine Reitan og Bjørn Olav Reitan fra Sarpsborg er meget bevisste på å utnytte resten vi har i kjøleskapet.

– Jeg tenker litt på det, for det er jo dumt å kaste så mye. Også blir det dyrt når man handler inn for mye og bare kaster det etterpå, sier Stine.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Matkastebordet

Nordmenn kaster i gjennomsnitt 46,3 kilo mat i året – like mye mat som er samlet på dette «Matkastebordet» til Matvett.

Foto: Matvett

Kaster 46,3 kilo i året

Paret planlegger hva de skal handle inn av mat i god tid før de går i butikken. De går gjennom skapet og ser hva de har fra før, og handler dermed inn kun det de trenger av råvarer.

Ved ni steder over hele landet har Matvett satt frem det de kaller for «Det norske Matkastebordet». Bordene er dekket med 46,3 kilo ulike matvarer, i den sammensetningen gjennomsnittsnordmannen kaster det.

På bordet i Sarpsborg ligger det blant annet brød, yoghurt, kjøttdeig og til og med sushi.

– Kjøttdeigen kunne vi for eksempel brukt til å lage kjøttkaker. Men kunne brukt en liten melkeskvett og en slump med mel, som man gjerne har stående i skapet. Da kunne vi fått fine og gode kjøttkaker, sier Stine Reitan.

Utfordret til restemat-laging

Joachim Høyer

NRKs reporter Joachim Høyer fikk med seg en pose med utgåtte varer fra Matkastebordet.

Foto: NRK

Matkastebordet skal være med å bevisstgjøre norske forbrukere om konsekvensene av matkasting – både økonomisk, miljømessig og ernæringsmessig.

– De fleste varene på bordet har gått helt ut på dato, men de kan fremdeles brukes. Vi har to forskjellige datomerkinger, siste forbruksdag og best før. Det som er viktig å tenke på er at «best før» ikke er det samme som «dårlig etter». Man må se, smake og lukte på varene, for veldig mye kan brukes etter at den datoen er passert, sier Linette Heiberg hos forbrukerrådet i Østfold.

Hun utfordret NRK Østfold og matentusiast og matskribent Marit Røttingsnes Westlie til å lage en god middag av åvarene hun selv plukket fra bordet.

– Jeg tenkte at kokken skulle få litt dvassen salat. Er det litt slapp, så kan man legge den i et kaldt og friskt isbad, så blir den crispy igjen. Vi byr også på litt kjøttdeig som gikk ut på dato for et par dager siden, også tar vi en rekebaguette. Noe av den kan kanskje brukes som krutonger, også kan man nok fortsatt bruke rekene til noe, smiler Heiberg.

Stol mer på nesa!

Marit Røttingsnes Westlie

Marit Røttingsnes Westlie i full sving på kjøkkenet.

Foto: Joachim Høyer/NRK
Mat av utgåtte varer

Middagen som ble laget av varene som var utgått på dato ser slettes ikke verst ut.

Foto: Joachim Høyer/NRK

Ingrediensene ble tatt med til Marit Røttingsnes Westlies kjøkken i Rakkestad. På bordet sitt fikk hun en rekebaguette, dvassen salat, kjøttdeig, litt melk, et brød og en pakke med ørret.

Matentusiasten tok utfordringen på strak arm.

– Dette kan vi lage mye spennende mat av. Jeg hadde ikke plukket dette med meg og betalt for det i butikken, for det er litt for slapt for det. Men det er absolutt mulig å lage bra mat av disse varene, sier hun.

Størst spenning var det muligens knyttet til kjøttdeigen som gikk ut på dato for noen dager siden.

– Dette luktet overhodet ingenting, så dette blir det mat av. Og det er nettopp dette det handler om når man bruker rester. Man må stole litt mer på nesa, og ikke bare stole på datoen, sier hun.

– Hvis varen har blitt holdt kald hele tiden, så tåler den mye mer. Og nettopp da kan man trygt stole på nesa, for hvis den hadde blitt sur, så hadde vi luktet det med en eneste gang, legger hun til.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Klager på nei til felling av ulv

    Østfold Bondelag klager til Miljødirektoratet på fylkesmannens nei til skadefelling av en ulv. I klagen trekker de fram at 11 sauer ble tatt på innmarksbeite i Halden i jul og tidlig i august kom en ulv seg innenfor rovviltgjerder i Rakkestad og tok en sau. Fylkesleder i Østfold bondelag, Svend Arild Uvaag mener ulven må felles for å forebygge at flere husdyr blir tatt

    Ulv tok sau i Halden
    Foto: Lotte Olsen/NRK