NRK Meny
Normal

Har avdøde Pjusken rundt halsen

Stadig flere velger å ta med seg sine kjæledyr hjem i urner når dyrene dør, ifølge dyrekrematorier. Også smykker med aske etter de firbeinte har blitt populært.

Kristel og katten Pjusken

ASKESMYKKE: Smykke til Kristel Bredahl inneholder aske etter katten Pjusken.

Foto: Privat (montasje)

– Jeg tror ikke jeg ville gjort det med en annen katt, men Pjusken var spesiell, forteller Kristel Bredahl.

På en hylle i stua i Harstad står en urne merket med to poteavtrykk. Kristel fikk Pjusken da hun var 12 år gammel og ble raskt sterkt knyttet til den lille katten.

På sommeren i fjor måtte han avlives.

– Det var ingen tvil om at jeg ville ha han hjem, sier hun.

Urne og bilde av Pjusken

«PJUSKEN»: Pusen Pjusken ble 15 år gammel. Asken etter katten og et bilde står fremme i stua til Kristel Bredahl.

Foto: Privat

Da Pjusken vandret til de evige jaktmarker valgte Bredahl å få katten kremert separat. Asken fikk hun tilbake i en urne og som et hjerteformet smykke.

Det er flere som gjør som Bredahl og tar vare på etterlevningene etter kjæledyret sitt.

– Det har helt klart vært økt pågang de siste årene, sier Nina Martinsen, daglig leder ved Dyrekrematoriet i Oslo og Akershus.

Dyreaske i smykker

Også i Østfold er det en økning av folk som vil ha urner til dyr.

– Det er mange som ønsker å få litt av dyret sitt tilbake etter at det har gått bort, forklarer Berit Dahlby, daglig leder i Kremo.

I november begynte hun å selge smykker som inneholder aske.

Smykker med aske fra kjæledyr

SMYKKER: Disse smykkene inneholder aske fra kremerte kjæledyr.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

Prosessen er enkel. Først kremeres dyret separat, før en teskje av asken sendes til en produsent i Danmark. Der smeltes asken inn i glass som blir brukt som påheng til armbånd, smykker og øredobber.

– Selv har jeg et hjerte i sølv, som er fylt med asken fra en hund som sto meg nær, forteller Dahlby.

I hovedstaden er smykkene blitt svært populære. Martinsen har solgt askesmykker siden 2012.

– Vi selger mellom tre og fem smykker i uka. Folk har virkelig fått øynene opp for dette, sier hun.

Urner

PRYDURNER: Siden 2001 har Berit Dahlby tilbudt kremering og urner til kjæledyreiere som ønsker å ta vare på asken etter dyrene sine.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

Bruker smykket ved spesielle anledninger

– Vi tenkte først at det skulle bli litt ekkelt å ha urnen stående fremme, men det var overraskende nok ikke det. Det var bare godt å få Pjusken hjem og vite hvor han er, sier Kristel Bredahl.

Ved spesielle anledninger tar hun på seg hjertesmykket som inneholder aske.

– Jeg kan tenke meg at noen syns det er rart. Men de som er like knyttet til dyrene sine som jeg var med Pjusken forstår det, sier hun.

Flere ønsker separat kremering

Når et kjæledyr blir avlivet hos dyreklinikker får man tre alternativer. Felleskremering, separat kremering eller grave ned dyret på egnet plass.

Ved felleskremering får man ikke tilbake asken. Dahlby forteller at noen ønsker å være til stede under kremeringen.

Urner til kjæledyr

SISTE HILSEN: På urnene kan man få gravert inn i navn og datoer.

Foto: Sara Vilde Solås/NRK

– Noen gjennomfører små ritual før kremeringen. Mange sier de syns det er en verdig måte å avslutte et liv på.

Samme inntrykk har Martinsen ved Dyrekrematoriet i Oslo.

– Flere og flere benytter seg av muligheten til separat kremering. Noen forteller at de ikke ønsker at kjæledyret skal ligge i en fryseboks på et veterinærkontor, og vil selv ha kontroll over levningene.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Skogbrann i Røysåsen

    Det er skogbrann i området rundt Røysåsen i Moss. Brannvesen og politi er på vei, skriver politiet på Twitter. Det er stor røykutvikling i området, og politiet anbefaler beboere i nærheten om å stenge vinduer og luftinntak.

  • Ny sjef for Østfoldforskning

    Ellen-Marie Forsberg blir ny direktør i Østfoldforskning AS fra oktober. Hun har vært leder for forskergruppa for ansvarlig innovasjon ved Arbeidsforskningsinstituttet siden 2011 og forskningssjef i perioden 2015 til 2018. Forsberg har ledet to EU-prosjekter innenfor ansvarlig innovasjon, og har jobbet mye med både forskningspolitikk og forskningsetikk.