Den nye barneloven, som gjør det mulig å kreve farskapstest av et barn, kan få alvorlige følger for den uskyldige parten, barnet.
Tove Syverud fra Rygge ble pålagt av retten å ta en DNA- test etter krav fra sin far. Testen viste at faren gjennom 37 år likevel ikke var hennes biologiske far. Deretter fikk Tove regningen for både sine egne og farens advokatutgifter. DNA-testen ble dekket av det offentlige.
Kan kreve farskapstest
- Han bestemte seg plutselig for å ta en DNA-test av meg, men jeg nektet. Så kommer det en forkynnelse på døra om at han ikke er min far og at jeg skal betale for det. Jeg synes det er så urettferdig. Den barneloven åpner for at han kan kreve meg for saksomkostningene. Det er helt hårreisende, sier Syverud.
Den nye barneloven trådte i kraft i april , og gjør det mulig for fedre å kreve farskapstest av et barn uten morens tillatelse. Men hvem som skal dekke utgiftene glemte stortinget å ta stilling til, sier Syveruds advokat, Kristian Voie Danielsen.
Taper må betale
- En henviste kun til hovedreglene i tvistemålsloven. Den sier at den som taper saken skal betale saksomkostninger. Som barn har man ingen annen mulighet enn å tape saken i disse tilfellene. Det er rett og slett dårlig politikerhåndverk. Kostnadene har man da lastet over på barna, som er de eneste uskyldige ofrene i en slik situasjon, sier Voie Danielsen.
Syverud og hennes advokat er overbevist om at lovendringen har vært en hastesak, og at politikerne har oversett konsekvensene den får for barnet.
- Her har stortinget gjort slett arbeid. Dette går bare utover barna, sier Syverud.
Nå kan man kreve farskapstest uten samtykke fra noen.