– Definisjonen av voldtekt er ikke noe som er kommet nå. Men den tar ikke høyde for Skype og Snapchat, sier Renate Ytterdal.
27-åringen jobber som etterforsker ved vold- og sedelighetsavsnittet i Østfold-politiet. Der har hun sett unge menn bli dømt for voldtekt etter å ha presset andre til å sende nakenbilder via nettet.
Ytterdal sier at selv om dette er alvorlig, er for få klar over at det juridisk sett kan være voldtekt selv om overgriperen og offeret ikke engang sitter i samme rom.
Politietterforskeren har gitt NRK et eksempel på en sak fra virkeligheten, men som i skrivende stund ikke er avgjort i domstolene.
– Ikke klar over alvoret
NRK har de siste dagene skrevet om ungdom helt ned i 12-13-årsalderen som sender hverandre bilder av at de har sex.
Ytterdal mener dette er et uttrykk for at denne generasjonen har helt andre holdninger til seksualitet enn hennes generasjon hadde da de var i den samme alderen for 10–15 år siden.
Hun mener mye må gjøres for å opplyse både disse og foreldregenerasjonen om konsekvensene. Spesielt opptatt er hun av å få frem alvorligheten av å presse andre til å sende seksualiserte bilder.
– Folk er ikke klar over alvorligheten, og dermed risikerer de å bli voldtektsmenn uten å ha forutsetninger for å vite at det er dette de juridisk sett blir, sier hun.
Etterforskeren mener både foreldre og skolene kan og bør opplyses bedre om regelverket.
– Å få en tradisjonell overgriper til å slutte, kan være krevende. Men her snakker vi om å hindre folk som ikke vil være voldtektsmenn fra å bli det. Det bør ikke være en så stor jobb, så her er det mye å hente på relativt liten innsats, sier hun.
– Vet svært lite
Advokat Jon Wessel-Aas mener den tekniske medieutviklingen har gjort det «enklere» å bryte loven enn tidligere. Han mener derfor at det ikke nødvendigvis er noe galt med lovverket.
VET LITE: Advokat Jon Wessel-Aas er ekspert på medierett. Han mener mange vet for lite om jussen på sosiale medier.
Foto: Amund Aune Nilsen / NRK– Det er ingen automatikk i at bare fordi mange begår brudd på reglene, er det reglene det er noe galt med. Det kan like gjerne være at folk ikke er godt nok opplyst om reglene, eller at de ikke respekterer reglene, sier han.
Aas, som blant annet har spesialisert seg i medierett og skrevet bruk om jus i sosiale medier, mener utviklingen går så raskt at mange ikke er godt nok opplyst.
– Min erfaring er at mange mennesker kan svært lite. Det gjelder også helt alminnelige regler om personvern, vern av privatlivet, vern av personbilder og vern mot ærekrenkelser, sier Aas.
