SE OGSÅ: |
ALT OM: |
Er du en av østfoldingene som har kjøpt Q-melk, eller ost fra Synnøve Finden denne uka? Mange av oss har vist i praksis at vi ikke setter pris på melk og ost med bismak! Og pengene snakker. Derfor kan det hende det er lurt å fortsette å være litt alternative i ostematen fremover.
Østfoldinger liker ikke juks, uansett om det er Tine eller Ica som tøyser med oss, og derfor har mange av oss denne uka gått forbi Tines melkeprodukter i butikken. Salget for konkurrenten Q-meieriene har økt med 80 prosent på en uke i Østfold. For første gang har mange østfoldinger dessuten kjøpt sin første Synnøve Finden-ost. Ikke fordi vi ikke liker smaken av Norvegia, men fordi vi misliker bismaken Tine eller Ica har tilsatt ostene våre.
Forbrukerne betaler
Rema, Ica, Rimi, Kiwi og alle de andre matvarekjedene har visstnok aldri solgt mat billigere, sier Norges rikeste yrkesgruppe, matvarekongene. Men prisen skjuler også andre kostnader for leverandører og forbrukeren: Hylleavgifter for leverandørene, som gjør at ingen småleverandører slipper til, og et ganske så smalt utvalg av varer for oss forbrukere.
Kundene har makt
Hittil har jeg handlet ofte på Rema. Og i min lokale Rema-butikk står det et lite skilt som proklamerer at butikken fortsatt vil selge varer fra Fredrikstad-bedriften Salatmesteren. Ikke fordi Rema-Reitan vil det, men trolig fordi kundene har gitt beskjed om at de ikke aksepterer at de lokale produktene blir borte. For Salatmesteren er en av mange småleverandører som har mistet en stor kunde. Og for oss som bor i et fylke hvor næringsmiddelindustrien er en viktig næring, vil det i framtida være viktig å slå i bordet hver gang en lokal leverandør forsvinner fra hyllene. Det betyr nemlig tap av arbeidsplasser i de aller fleste tilfeller.
Dyrere enn sølv
På ett område ser det imidlertid ut til å være umulig å få et brukbart utvalg. Du finner produktet bak disken hos kjøpmannen! Det er ikke vågale filmer for voksne? Nei, der ligger barberbladene - vår tids virkelige luksusprodukt. Så dyre er bladene blitt, at de ikke kan ligge fremme i butikken. Da blir de stjålet. Kanskje ikke rart når prisen er 140 kroner for en pakke plast og metall. Det gir en kilopris på barberblader på 2400 kroner, som er litt høyere enn dagsprisen på sølv.
Det er ikke fordi det finnes lite barberblader i verden, men fordi barberbladprodusentene er så store at ingen kommer inn i et nesten monopolisert marked og ut i butikkhyllene.
Og det er det trolig lite å gjøre noe med dette utover det å la skjegget gro for oss som sverger til høvelen. Jeg selv funderer på å kopiere en kollega som barberer seg bare en gang i uka. Pengene som blir til overs kan jeg jo kjøpe noe fint til kona for! Eller til mor! Det er jo morsdag på søndag!
God helg, særlig til alle dere mødre i Østfold!