Ole Dørje er kanskje mest kjent som gallerist på Soli Brug i Sarpsborg, men han har faktisk også to album på samvittigheten.
For fem år siden kom han med albumet som er denne ukens Østfoldalbum.
Vanligvis går mennesker fremover, eller bakover. Men med albumet som kom ut i 2008 valgte Ole Dørje å gå «Sidelengs».
– Det er akkurat som krabben vet du, smiler han.
– Jeg ønsker jo at det skal gå fremover. Jeg holder på med mye rart, kanskje litt for mye også noen ganger, men da er det viktig at det går som jeg planlegger. At det går på skinner. Men så gjør det jo ikke det, fortsetter han.
Men det kan komme gode ting ut av noe som ikke går helt som planlagt. Det er noe Dørje også prøver å fortelle i tittelsporet på albumet.
Imam bidro på låt
Dørje forteller at han noen ganger sliter med å akseptere at ting ikke går som han vil, og enkelte ganger faktisk også blir direkte sur. Men han var ikke sur da «Sidelengs» kom ut.
– Jeg skal ikke klage over at alt går i dass. Det har jeg ingen grunn til å gjøre. Men det er noen betraktninger på at vi må kunne tåle at ting går litt sidelengs eller på skeive. Man må kanskje ta en ekstra pause eller vente på noe. Eller kanskje bruke en annen penn, sier han.
Noen av tingene som kom med på plata, men som slettes ikke var planlagt på forhånd, var flere av bidragene fra andre personer.
Som for eksempel tidligere imamen i Grønland moské Ali Celik.
– Veien blir til mens man går, og det var litt det som skjedde her. Jeg laget en låt som heter Istanbul, og jeg ønsket en spesiell stemning i den låten. Da var produsent Knut Halmrast veldig påståelig og mente at vi måtte ha en ekte person. Da endte vi opp med imamen som mente at han kunne gjøre det. Vi tok opptaket der og da på Grønland, og det ble ganske tøft.
Hør hele intervjuet med Ole Dørje:
Fikk med «profesjonell plystrer»
En annen person som bidro på plata var komiker og vokalist i bandet DDR, Atle Antonsen.
Han spilte en rolle på sangen «Ai ai», som Dørje beskriver som «egentlig en søt og uskyldig sang».
– Vi fant ut at vi måtte ha plystring på den sangen. Det er vanskelig å plystre inn i en mikrofon, og det er ikke så mange som fikser det så bra. Atle Antonsen er kanskje mer kjent som komiker enn plystrer, men han er knallgod til å plystre, sier Dørje.
– Det var litt gøy å ha med han. Det ble en veldig seriøs session i studio. Det måtte blodkonsentrasjon til. Det ble en jobb ut av det, og det måtte mange runder til for å få det ordentlig til.
Så kom presset
«Sidelengs» er for øvrig det andre albumet til Ole Dørje. Den første plata kom to år tidligere, i 2006, og fikk navnet «Stort øye».
– Det var liksom bare en guttedrøm å lage en skive, men det ble mye skriverier og radiospilling av låtene. Tre av låtene var faktisk på Norsktoppen før den ble lagt ned. Det syntes jeg var stas.
Den uventede suksessen med debutalbumet førte til at arbeidet ble «Sidelengs» ble litt mer alvorlig.
– Det var litt mer press, og plutselig var det noen tidsfrister som vi fikk tredd nedover ørene.
Men så ble det stille fra Dørje. Etter det andre albumet fikk blant annet galleriet på Soli Brug mye av oppmerksomheten.
– Men samtidig er det noe med at plater i dag er mer som et visittkort enn en salgsvare i butikken. Det skal litt til å få det til å lønne seg når man brenner av 150.000 kroner på å lage et album, sier han.
Fem utvalgte fra «Sidelengs»:
Sidelengs: Fordi du kanskje gjorde noe annet enn det du hadde tenkt, så kan det komme gode ting ut av det også. Du kan treffe noen nye mennesker, oppleve eller oppdage noe annet enn du hadde tenkt. Resultatet kan være minst like bra. Det er noe av det jeg prøver å fortelle i denne låten.
Ai ai: Det er egentlig en ganske søt og uskyldig greie. Utgangspunktet er den stemningen som i hvert fall jeg har fra min ungdom, da vi skulle hjem fra fest om natten, og kanskje gikk helt alene. Det er på sommeren med masse dugg i gresset og veldig sterk gresshoppelyd.
Smi mens det er kaldt: Jeg må si at jeg er veldig glad i å gå på ski. Der ligger hele cluet. At det er viktig å utnytte skiføret og kulda. Det er ikke alltid vi kan gå på ski her nede, så denne er denne er en lite hyllest til det å ta seg en skitur.
Istanbul: Denne låta er veldig inspirert fra en tur til Istanbul, som var en flott opplevelse på veldig mange vis. Særlig mat, det var helt fantastisk. Det er en stemning i den byen, og jeg ønsket å lage en liten sak fra det. Det var viktig å få med seg den stemingen fra bønn på denne låta.
Øyenstikker: Dette er en låt som handler om meg selv på mange vis. Ofte er det vel slik at mye er selvopplevd eller kan relateres til eget liv. Her går det på at jeg driver med mye rart, og kanskje litt for mye på en gang noen ganger. Her er det nettopp dette med å bare skuffe på med mer kull. Toget skal bare dure avgårde på skinnene, men du skal også vite hvor alle fotoboksene står. Når man da parer dette med den øyenstikkeren som henger lavt over dammen på Solli, så får man «øyenstikkerblikket». Da står man på helt til man går i bakken, kjører av veien eller går av sporet. Men det går vel bra til slutt.
