Hopp til innhold

Skal redde rådyr fra å bli slått i hjel

Mange rådyrkillinger får sin sikre død i slåmaskinene. Nå vil forskere finne ut om det hjelper å bære vekk kalvene.

I overgangen fra mai til juni skjer det to ting:

  • Mange rådyrkalver blir født.
  • Bønder slår gresset.

Denne kombinasjonen er mildt sagt fatal. Og det for begge parter.

Rådyrkillingene har det med å gjemme seg i det høye gresset. Ikke så rart, for det er ofte det perfekte gjemmestedet når en ikke vil bli tatt av rovdyr. Men det høye gresset skal bøndene snart bruke som fôr til dyr.

Merking av rådyr i Trøgstad

Slik ser det altså ut når en rådyrkilling gjemmer seg i det høye gresset, tidlig en torsdags morgen.

Foto: Tomas Berger / NRK

Når slåmaskinen kommer med sine knivskarpe blader, er det ofte ingen veier å gå for de små rådyrene.

Mange har i flere år jobbet med flere mulige løsninger for å unngå blodbadet. Noen har måttet ty til varmesøkende droner.

Dronebilde av gresseng. Et lite felt er markert rødt.
Gresseng med smale, dyretråkkede stier

Indre Østfold kommune

Og frivillige har stilt opp for å flytte rådyrkillingene.

Det er bare ett problem.

Usikre

– De siste årene har vi funnet rundt 150–160 kalver hvert år, sier Bjørn Einar Lier, fra Trøgstad Jeger og Fisk.

Lier jobber frivillig nesten hver eneste morgen og kveld i juni for å finne rådyrkillinger i høyt gress.

Hvor mange hadde gått tapt hvis dere ikke hadde gjort dette, tror du?

– Stort sett alle. Når slåmaskinen kommer, så har de ikke noen sjanse. Men overlevelsesgraden til de kalvene vi bærer ut, det er vi litt usikre på.

Rådyr i Trøgstad for merking

Nyfødte rådyrkillinger har det med å gjemme seg i høyt gress for ikke å bli tatt av rovdyr.

Foto: Tomas Berger / NRK

Og det er nettopp det flere prøver å finne ut av nå.

For ja, rådyrene blir kanskje reddet fra å dø av slåmaskiner. Men etter at mennesker har vært i nærheten av dem, vil de da finne tilbake igjen til moren? Eller vil moren frastøte sine egne kalver?

I verste fall kan også det bety døden for de små rådyrene.

Merket for livet

En tidlig torsdag morgen i juni møtes folk og forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge, Vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold og Trøgstad Jeger og Fiske.

Før rådyrene bæres ut av det høye gresset får de på seg en GPS som peiler hvor de går. Samtidig blir dyrene merket i øret, slik at de etter et halvt år kan finne ut av hvordan det faktisk gikk.

Øremerking av rådyr i Trøgstad

Her blir rådyrene merket, slik at det går an å finne dem igjen når høsten setter inn.

Foto: Tomas Berger / NRK

– Hele poenget er å finne ut av hva som skjer med kalvene når vi flytter dem. Vi redder dem fra den sikre døden, men hva skjer egentlig etterpå? Finner de tilbake til geitemor, eller blir de revemat?

Det er Andreas Zedrosser, professor i økologi ved universitetet i Sørøst-Norge, som spør.

– Vi håper å finne å ut at tiltakene fungerer, men også hvordan vi kan forbedre det vi gjør. Både mer effektivt, og mer etisk for rådyrenes del.

Om et par dager vil GPS-en falle av rådyrene. Erfaringen frem til nå viser at det kommer til å gå bra.

Mange rådyrkillinger får sin sikre død i slåmaskinene. Nå vil forskere finne ut om det hjelper å bære vekk kalvene.

Foreløpig lovende resultater

Én uke etter merkingen, slår vi på tråden til Andreas Zedrosser. Da skal flere av GPS-ene har gjort sitt og falt av.

Hvordan har utviklingen på rådyrfronten i Østfold vært?

Foreløpig så ser det fortsatt ut til at alternativet er verre, sier Zedrosser.

Så langt viser forskningen viser at det er til det bedre å bære rådyrkillingene ut av det høye gresset. De aller fleste har funnet tilbake til moren sin. Det viser GPS-dataen

Men, med den nye merkingen, vil de også finne ut om det går bra også senere. Der vil resultatene være klare når kalvene en gang blir funnet igjen.

Les også Redder rådyr fra slåtten med droner

Rådyr pakket inn i gress blir båret av mann.