– Jeg er norsk og har bodd i Norge hele livet. Jeg trodde ikke det skulle bli problemer med å komme hjem etter åtte måneder på Island, sier Siri Wiig.
Hun holder frem et norsk pass med personnummeret sitt inni.
HAR PASS: Siri Wiig har et norsk pass som fungerer. Men uten et aktivert personnummer, møter hun mange praktiske problemer i hverdagen.
Foto: Petter Larsson / NRKEt personnummer som for øyeblikket ikke fungerer til noe som helst, og som gjør hverdagen upraktisk.
Folkeregistrert i utlandet
Hun og kjæresten Sveinn Frimannsson ble folkeregistrert på sagaøya da de jobbet der en periode i fjor. Hjemme i Norge oppdaget de at det norske personnummeret ikke lenger fungerte, og at det var svært upraktisk.
Nå kan de for eksempel ikke opprette telefonabonnement, og de sliter i møtet med helsevesenet. Posten får de ikke omdirigert, og dermed sendes den fortsatt til Island.
– Det har overrasket meg at dette skulle være så vanskelig, sier Siri, som på et vis føler seg statsløs.
Årsaken til problemene er et regelverk som håndheves av Skatteetaten.
Siri sidestilles nemlig med arbeidsinnvandrere til Norge fra andre steder i verden. Dermed må hun vise kontrakter både på leilighet og jobb minst seks måneder frem i tid. Hun blir også bedt om å skaffe annen dokumentasjon som viser at hun skal være i Norge det neste halvåret.
Etter tre besøk hos Skatteetatens har verken hun eller kjæresten oppfylt alle kravene, blant fordi Siris arbeidskontrakt kun strekker seg noen måneder frem i tid.
– Enklere å flytte til Island
Kjæresten Sveinn er islandsk statsborger. Verken han eller kjæresten hadde problemer med å melde flytting fra Norge til Island, og opplever det langt mer komplisert å flytte hjem igjen.
Han regner med å få aktivert sitt norske personnummer, men aner ikke når.
– Mye har handlet om å finne omveier rundt systemene som krever personnummer. Blant annet har jeg telefonnummer gjennom jobben, sier Frimannsson.
Kontroll på folkeregisteret
ID-KONTROLL: Seniorrådgiver Roar Lyby i Skatteetaten sier kravene blant annet skal sikre korrekt folkeregister.
Foto: Petter Larsson / NRKSkatteetatens seniorrådgiver Roar Lyby ønsker ikke å kommentere Halden-parets sak, men sier på generelt grunnlag at reglene skal sikre at opplysningene i folkeregisteret er korrekte.
– Det er en kjensgjerning at det eksisterer falske papirer. Derfor sjekker vi, sier han.
– Hvordan henger ID-sjekken sammen med krav om jobb og bolig?
– Loven krever at du skal ha varig oppholdsgrunnlag for å bli registrert som bosatt i Norge. Da må du dokumentere at du skal oppholde deg her minst seks måneder.
Regelverket kan gi konsekvenser for nordmenn som har bodd i utlandet, og som ikke oppfyller kriteriene til arbeidsinnvandrere.
– De ende opp med å være registrert som bosatt i det landet de kommer fra. De kan ikke stå registrert i to land samtidig, sier han.
