Hopp til innhold

– Sju prosent av norske fireåringer har angst

Selv om mange småbarn har store problemer, får ikke alle hjelpen de trenger.

De oppsiktsvekkende tallene kommer frem i en fersk undersøkelse fra NTNU i Trondheim.

Undersøkselsen viser at hele sju prosent av alle fireåringer i Norge sliter med angst.

Fagfolk over hele landet bruker denne rapporten i sitt arbeid. En av dem er psykologspesialist Kåre Olafsen ved Sykehuset Østfold.

– Mange problemer som blir henvist til psykisk helsevern for barn og unge starter tidlig, mener han.

– Se hele barnet tidlig

Kåre Olafsen

Psykologspesialist Kåre Olafsen mener at det er enkle tiltak som skal til.

Å fange opp små barn med angst kan være vanskelig. Men noen signaler bør foreldre og barnehageansatte se spesielt etter, sier Olafsen.

– At barna ikke gjør de samme tingene de gjorde før, at de begrenser seg, holder seg inne og ikke vil være med på de samme aktivitetene som de har vært med på tidligere. Man bør først og fremst se på om det er noe som begrenser livskvaliteten til barnet.

Fordi det er vanskelig å oppdage, får heller ikke alle barna den hjelpen de trenger for å få en god hverdag.

– Jeg tror man kan gjøre en enorm samfunnsøkonomisk jobb ved å sette inn enkle tiltak tidlig, sier Olafsen.

Et av tiltakene er å se hele barnet på et tidlig tidspunkt.

– Man må først og fremst ta seg tid og bevege seg i barnets eget tempo. Ikke presse barnet til noe det ikke er i stand til. Man må respektere barnets behov for å ta det rolig og gå gradvis frem for å mestre. Det er først og fremst viktig å bruke tid, og respektere barnets egen rytme og tempo.

Gir barnet en klapp på skulderen

Torill Alnæs

Pedagogisk leder i Kjæråsen barnehage i Fredrikstad, Torill Alnæs.

Foto: Tomas Berger/NRK

I Kjæråsen barnehage i Fredrikstad er barna samlet til lunsj. For pedagogisk leder Torill Alnæs, er det viktig at alle barna blir sett.

– Det første vi gjør er å bli klar over dette. Det tar kort tid å se at barn skiller seg ut. Da prøver vi å støtte barnet på en helt naturlig måte. Vi holder barnet litt i hånden eller gir det en klapp på skulderen og kommer med oppmuntrenden ord.

– Vi prøver å gi barna mot til å stå opp og være den en er i de situasjonene hvor det kreves, legger hun til.