Selv om norskamerikanske og tospråklige Menkin (39) vokste opp i Moss, er han stadig relativt ukjent i Norge. Derimot er han i ferd med å skaffe seg fotfeste i Hollywood.
Etter å ha filmdebutert i Kathryn Bigelows «Zero Dark Thirty» i 2012, glimtet han til i Guy Ritchies «The Man from U.N.C.L.E.» i fjor. Nå følger han opp med sin mest omfattende rolle hittil i Tom Tykwers dramakomedie «A Hologram for the King» (kinopremiere fredag), basert på Dave Eggers' roman ved samme navn.
– Det handler om en fyr i 50-åra som skal selge et telekonferansesystem til kongen av Saudi-Arabia, forteller Menkin til NTB i hjembyen London.
– Jeg er med som en del av teamet hans. Vi tror vi skal bli møtt med rød løper der nede, og kommer til et telt midt i ørken og ellers ingenting. Kall det gjerne en fisk-på-land-historie.
- Les også:
Hjertet i halsen
Menkin figurerer i seks større scener, hvor han blant annet peser Hanks-skikkelsen om de manglende internettfasilitetene i omegnen. Han må også tilby en hjelpende hånd idet sistnevnte går regelrett på trynet.
Samarbeidet med den doble Oscar-vinneren forløp knirkefritt, synes han.
– Det er nok den artigste giggen jeg har hatt i livet mitt, stråler Menkin, som fikk tilslaget etter å ha prøvespilt for castingregissør og instruktør og gått med hjertet i halsen i månedsvis.
– Hver innspillingsdag var det frokost, lunsj og eller middag med Hanks. Og Tom Hanks er akkurat sånn du ønsker Tom Hanks skal være. Han liker å være midtpunktet, men er ekstremt gavmild og lar alltid jobben og andres velvære – ikke bare sitt eget – komme først.
Streep neste
Mer skal det bli. I høst dukker Menkin opp mot selveste Meryl Streep i Stephen Frears' «Florence Foster Jenkins». Dette er en såkalt biopic over den noe tvilsomme sangeren som herjet New York i mellomkrigsperioden.
– Det høres ut som om jeg samler på ikoner, humrer Menkin.
– Men akkurat den rollen er ikke voldsomt stor. Jeg spiller en type som får bra betalt for å si hyggelige ting om en dame som ikke er så flink til å synge, skjønt hun er veldig glad i det.
Hvis Hanks åpnet seg på settet, levde Streep desto mer beskyttet, ifølge Menkin.
– Hun ble svært godt ivaretatt. Hver gang hun var ferdig, ble hun geleidet ut av rommet og inn i en egen suite. Greit nok var det, for hun sang dagen lang for oss i tre døgn, så hun hadde nok behov for å samle krefter mellom slagene.
Tviler på Norge
– Når får vi se deg i en norsk film?
– Jeg tviler på om det skjer med det første, svarer Menkin.
– Jeg har lenge prøvd å komme meg inn på den vanlige måten, med å holde bransjefolk oppdatert og la dem forstå at jeg er tilgjengelig. Imidlertid tror jeg det faktum at jeg ikke er bosatt i Norge og jevnlig drikker øl med de rette personene, gjør det vanskelig. De har meg ikke i tankene, hvilket betyr at det føles mer strategisk for meg å tenke i retning USA, England, Sverige og Danmark.