– Han burde fått en statsbegravelse, hadde jeg nær sagt.
– En statsbegravelse? Mener du det?
– Det syns jeg absolutt han burde, svarer Ludvig Nessa i NRK Østfolds ettermiddagssending i dag.
Han snakker om sin langvarige venn og kampfelle mot den norske abortlovgivningen. Det tar på å snakke om Børre Knudsen i dag, dagen etter at det ble kjent at den 76 år gamle abortmotstanderen gikk bort søndag. Det var en svært tung dag for Ludvig.
– Jeg orket ikke ta telefoner, så jeg boikottet alt som heter media. I dag prøver jeg litt og håper det går, men det er veldig vanskelig å snakke om noen som sto en så nært når de nettopp har dødd, sier en beveget Ludvig Nessa.
- Les også:
– Han var for meg en veldig god venn, en veldig god kollega. Han var en helt utrolig person, Omtrent stikk motsatt av sitt mediebilde.
Liten, men større enn de fleste
Alle trodde han var minst to meter høy, fortsetter Nessa, og mener omverdenen så han mer som en slags bulldoser som stadig gikk og tråkket i salater. Ludvig husker han som en liten mann, men større en de fleste av oss.
– Veldig ydmyk og forsiktig, men når det kom til abortsaken, så følte han, som meg, at dette var så galt at her må vi bare si fra, uansett hva det koster.
Men en mann, som altså ble fratatt kappe og krage av Høyesterett, hadde altså fortjent en statsbegravelse?
– De burde ha gjort dette godt igjen før han døde, fastholder Nessa.
– De kunne ha vist ham den æren, selv om han ikke ville likt det.
En søppelsekk på Løvebakken
Nessa fortsetter med å fortelle om noe Knudsen selv snakket om i dokumentarfilmen om mannen, som hadde premiere i mars.
– Han foreslo i filmen at en passende begravelse for ham ville være at han ble puttet i en søppelsekk og kastet på Løvebakken foran Stortinget. Som en protest mot måten de ikke-fødte behandles på.
– Det er ingen statsbegravelse ...
- Nei, det er det ikke. Men det var hans ønske – eller hans provokasjon. Men at han hadde fortjent en statsbegravelse er det ikke tvil om. Men det får han ikke.
Dagsrevyens innslag fra søndag om Knudsens bortgang.
Vet ikke om han vil i begravelsen
– Og familien ønsker det heller ikke. De ønsker en liten begravelse, med bare familien, som de kan ha hjemmefra.
– Er du et av de familiemedlemmene som skal i den begravelsen?
– Jeg er litt usikker. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Det kan hende familien syns det er greiest å bare være familie. Om jeg føler meg som en del av familien, så er det ikke dermed sagt at alle i familien gjør det. Jeg kjenner ikke alle. Og denne kampen har hatt veldig store omkastninger for både kona hans og familien.
– Har prisen vært for høy?
– Det er alltid et dilemma. Men jeg mener fortsatt at er det noe å kjempe for, så må det være denne saken her. Skal det være tillatt å ta livet av sine egne barn, så er egentlig alt tillatt.
- Les mer om dokumentarfilmen om Børre Knudsen:
Ikke for sterke virkemidler
Nessa forsvarer måten de to i årtier har markert seg i kampen mot selvbestemt abort i Norge. På utsiden ble det gjerne oppfattet som om de to tok tidvis svært sterke virkemidler i bruk. Det er Nessa ikke enig i.
– Det er virkemidler som i dag ofte kalles sivil ulydighet. Det er mange som benytter seg av det uten at de blir så sterke reaksjoner. For eksempel når vi en gang brukte kister – bruker Trygg Trafikk kister i sin kamp mot trafikkdød, så er det ingen som reagerer som folk gjorde når vi brukte kister i kampen mot abort. Der kan jeg komme med eksempel på eksempel, så det har nok med selve saken å gjøre.
– Jeg tror vi rører ved en så vond kollektiv samvittighet, som gjør så vondt at så snart saken nevnes så smeller det, folk gråter, skriker og slår i dørene.
Har holdt abortsaken varm
Ludvig Nessa mener Børre Knudsen, ham og andre de sto sammen med har oppnådd å holde abortsaken varm. Han sier han er stolt av at de har klart å kjempe for barn i mors liv med ikkevoldelige metoder. Selv om det ikke alltid har sett så fredelig ut, så mener Nessa at mye av det de har gjort har blitt hausset opp.
– Vi har aldri brutt opp en dør. Vi har aldri knust en rute. Vi har aldri spyttet på eller slåss mot politiet. Vi har hele veien vært høflige. Vi har ytt passiv motstand, politiet har noen ganger måttet bære oss ut. Men sammenlignet med andre, som både biter og slåss, så burde en jo egentlig være glad for at vi hele veien har brukt fredelige midler.
– Men er kampen tapt? Hvordan ser du for deg at kampen mot fri abort kan vinnes, hvis du ser på sammensetningen på Stortinget?
– Den er på mange måter tapt for alle de som er drept. Og når det gjelder Norge som land og samfunn, så er jeg redd for at vi snart vil merke konsekvensene på kroppen vår.
Tror eldrebølgen vil vise at de hadde rett
– Alle snakker om eldrebølgen, fortsetter Nessa.
– Det er fordi at det begynner å bli en voldsom ubalanse i befolkningen, altfor mange gamle mot unge. Det har jo med at vi rett og slett tar livet av store deler av den neste generasjonene. Da sager en jo av grena en sitter på, og før eller senere så går det galt. Jeg er redd for at det skjer her og.
– Hvordan skal du og dine meningsfeller føre kampen videre?
– Vi fortsetter med det vi har gjort fram til nå. Vi skal snakke klart, tydelig og sant. Holde oss til fakta. Prøve med fredelige virkemidler å bekjempe dette så godt vi kan. Det blir kampen videre.
