For etter Napoleonskrigene, hvor både trelast, møllevirksomhet og de tradisjonelle næringene i byen lå nede, lette man etter nye næringsveier.
Spritbyen Moss
I Moss hadde borgerskapet kunnskap om whiskyproduksjon og spritbrenning, for allerede i 1740-årene hadde den mosseinnvandrede skotten Andrew Chrystie startet et malteri etter engelsk modell.
Tilgangen på råstoffet potet var god, og alle forhold ellers lå til rette, så det ble lagt om til brennevinsproduksjon, og da spesielt akevitt. I 1833 var det 350 brennerier i Norge, en tredel av landets produksjon lå i Moss. I toppåret 1851 produserte mossingene 2,5 millioner liter sprit, og byen ble både berømt og ikke minst beryktet for sin spritbrenning. 10 prosent gikk nemlig til lokalt forbruk.
La grunnlaget for mer industri
Byens økonomi fikk uansett et tiltrengt oppsving, og mye av grunnlaget for den tidlige mosseindustrien ble lagt ved hjelp av inntekter fra spritsalget. Landets eldste resept på fatmodnet akevitt er Morsa 1833, og Jon Roth Nilsen kaller derfor mosseakevitten for et kulturminne på flaske. Og denne uken ble konventionsakevitten fra Moss lansert.
- Idéen om en konventionsakevitt er seks år gammel, sier Kai Gundersen i iteresseforeningen Morsa 1833.
Foto: Odd Skjerdal / NRK– Konventionsakevitten kom som en idé for fem seks år siden, sier Kai Gundersen, munnskjenk i interesseforeningen Morsa 1833. Dette er foreningens markering av Mossekonvensjonen som ble underskrevet i Jernverkets hovedbygning 14. august 1814, kan vi lese på foreningens hjemmesider.
Mossekonvensjonen gjorde slutt på krigen mellom Norge og Sverige og sikret at Norge både fikk beholde Grunnloven og Stortinget under unionen med Sverige. Forhandlingene, som førte til fred, ble gjennomført både i Konventionsgården og i Gudegården – der byens første brenneri lå.
Italiensk spesialvin
Men også vinmakerne har hevet seg på jubileumstrenden.
– Når det kommer til Grunnloven er det Oslo, Eidsvoll og Moss som er nevnt og har en spesiell historisk betydning, sier vinagent Øyvind Falck til NRK.
– Et sånt jubileum uten vin, det er liksom ikke noe jubileum, og jeg er også ganske sikker på at de drakk vin i 1814, fortsetter han.
Jubileumsvinen Moss 2014 kommer fra det italienske distriktet Umbria, og Falck har hatt samarbeid med den lokale vingården i årevis.
-Vi har ikke bare tatt en etikett og smelt på en flaske, sier Falck, dette har vært et målrettet samarbeid.
Det å bruke grunnlovsjubileet som salgsargument, er ikke vinagenten med på.
– Vin er kultur. I mengder der man nyter det, ikke misbruker det.
... og eget håndverksøl, selvsagt
Mosseølets venner har også lansert sin Konventionsøl. En litt fyldigere, noe
- Jeg tror de kosa seg litt etter at Mossekonventionen var undertegnet, sier Terje Arnesen.
Foto: Odd Skjerdal / NRKmørkere øl, som passer godt til både mat og som kan nytes alene. Og Terje Arnesen ved Varnaveien Mineralvann, tar seg gjerne en tur i tidsmaskinen til den gangen Grunnloven ble skrevet.
– Jeg vil jo tro at de tok seg et glass med godt øl da de hadde signert papirene og alt var i orden. Da tror jeg de kosa seg litt.
