Ventet ett år på svar etter sønnens (11) dødsulykke

– Han sluttet ikke å mase. Han ville på fisketur den fine aprildagen, forteller mamma Laima Nebileviciene og tørker tårene.

Fortsatt er det vondt å snakke om dagen da den kreative lille gutten hennes ikke kom hjem igjen.

Samuelis elsket fluefiske og denne søndagen hadde han laget noen nye fluer selv som han ville prøve ut.

– Vi lo litt av han. Noen av fluene var så stygge at vi tullet med at fiskene ikke ville bite på, minnes pappa Darius Nebilevicius.

– En selvstendig og voksen gutt

Etter middag syklet han til elva som ligger tre kilometer unna. Kun rundt 150–200 meter var uten sykkelfelt, så foreldrene tenkte at veien var trygg selv om det var 80-sone på strekningen.

Det var første gang han skulle sykle alene, men den veslevoksne gutten hadde vært der flere ganger med familien og var godt kjent.

Avtalen var at han skulle være hjemme rundt 19, men foreldrene ble ikke umiddelbart bekymret da de så at klokken nærmet seg halv åtte. Det var en lys og fin kveld, og Samuelis hadde sikkert fått mye napp.

Men så ble klokka 20 og tikket videre mot 20.30. Da bestemte pappa seg for å kjøre å se etter han.

– Jeg var egentlig ikke så bekymret, for Samuelis var veldig selvstendig og voksen for alderen. Vant til å ta ansvar i søskenflokken på fem, men jeg syntes det begynte å bli litt rart, forteller pappa.

Pappa kjører ut for å lete, men finner ikke sønnen langs veien han skulle sykle. Så ser han blålysene og sperringene i veien. Han går ut og spør hva som har skjedd og får vite at det har vært en kollisjon mellom en bil og en sykkel.

Darius' første tanke er å komme seg gjennom sperringene og forbi ulykkesstedet for å lete etter sønnen, men han blir stanset av redningspersonell på stedet.

– Jeg tenkte ikke at han var involvert i ulykken, men får etter hvert høre at det er en gutt på sykkel som er død. De begynner å spørre meg om sønnen min.

Så får han vite at det var en gutt med fiskeutstyr som er påkjørt. Etter det husker ikke pappa særlig mer.

– Jeg husker jeg ble med i ambulansen for å se gutten min, og etter det ble jeg tatt hånd om av helsepersonell. Jeg var i sjokk, og alt var kaos. Men jeg husker at jeg så sykkelen hans knust og ødelagt i veien og fiskeutstyret hans som lå slengt, sier han gråtkvalt.

– Katastrofalt

Dagen etter ble foreldre kalt inn til lensmannen i Rakkestad. Der ble de fortalt at sønnen hadde syklet mot trafikken og at en bil traff han etter en forbikjøring. Dette var i april 2013. Det skulle gå ett år før foreldrene fikk vite hva etterforskningen hadde avdekket.

– Jeg tror aldri jeg har opplevd noe lignende. At de ikke har fått noe informasjon om ulykken, er jo katastrofalt. De har hatt det ekstremt vanskelig. I tillegg til å være i sorg, har de ikke fått noen informasjon, sier bistandsadvokat Cecilie Waage.

Familien tok kontakt med henne etter at venner hadde presset på, for de hadde ikke fått oppnevnt noen bistandsadvokat. Da visste de ikke noe om hendelsesforløpet, om sjåføren var tiltalt eller om saken var henlagt.

Waage tok kontakt med politiet, og da kom tiltalen – nesten ett år etter ulykken. Da hadde det ikke skjedd noe i saken siden den var ferdig etterforsket første juli året før, bortsett fra obduksjonsrapporten som kom i september.

Først i desember i år kom saken opp for domstolen, der 19-åringen som kjørte bilen nektet straffskyld. Sarpsborg tingrett frikjenner mannen.

Ifølge dommen foretok sjåføren en forbikjøring av to biler foran en bakketopp.

Etter å ha passert bilene måtte han legge seg tilbake i eget kjørefelt for å unngå en møtende bil. I retten var det et springende punkt om forbikjøringen på sletta var forbundet med fare.

Spesielt bilens hastighet før ulykken har vært et tema.

Retten la også vekt på at 11-åringen syklet på feil side av veien. I dommen står det at han gjorde en brå manøver så kan kom på tvers av veibanen med kurs over veien like før bilen kom mot han.

Sjåføren skal ha blitt oppmerksom på gutten og forsøkte å gjøre en unnamanøver, samtidig som han bremset i panikk.

«Avstanden fra det punkt tiltalte så syklisten var 70–100 meter, hvilket vil si at det går tre til fem sekunder fra han blir oppmerksom på syklisten til han vil passere når farten er 80 kilometer i timen», står det i dommen.

– Flere mangler i etterforskningen

Bistandsadvokaten er kritisk til flere punkter.

• At familien ikke blir orientert om etterforskningen før advokaten tar kontakt
• At familien ikke fikk oppnevnt bistandsadvokat
• At tiltalen ikke kommer før etter nesten to år
• At det ikke ble gjort rekonstruksjon av ulykken
• At politiet og Statens vegvesen hadde sprikende rapporter om fart
• At tiden nesten hadde løpt ut for familien å søke om erstatning

– Foreldrene tok ikke kontakt med meg fordi de vil ha penger. De ville ha svar. Vi mener at retten har gjort en feil vurdering om sjåføren har utvist grov uaktsomhet, skyter bistandsadvokaten inn.

Hun forklarer at kravene som stilles til bevis rundt spørsmålet om en erstatning er svakere enn de kravene som stilles når det gjelder straff. Hun mener dommen ikke tar god nok stilling til denne forskjellen på straff og erstatning.

I tillegg understreker hun at det er flere mangler i etterforskningen, noe som også kom frem i retten.

– Det har vært vondt å leve i uvisshet og forferdelig ikke å vite. Vi bærer ikke nag til sjåføren, men ønsker rettferdighet for sønnen vår, ønsker svar, forteller pappa Darius.

– Bedrøvelig

Politiførstebetjent Niels Lund ved lensmannskontoret i Rakkestad ledet etterforskningen etter dødsulykken.

– Jeg må bare beklage hvis familien sitter igjen med den følelsen etter etterforskningen, sier han til NRK.

– Hvorfor tok dere ikke kontakt?

– Jeg mener vi hadde uformell kontakt, uten at det er loggført eller jeg kan si når det var. Men hvis familien sitter igjen med en annen følelse, beklager jeg det.

Til kritikken om manglende rekonstruksjon etter ulykken, sier Lund at det ble foretatt en rekonstruksjon av sikten for å se hvor godt man kunne se i fart.

Da saken var ferdig etterforsket, ble den sendt over til påtale i Sarpsborg i juli, men først 26. mars i år kom tiltalen.

Tidligere har NRK skrevet at 771 saker har ligget i mer enn ett år hos politiet i Østfold.

Lund vet ikke hvorfor akkurat denne saken tok så lang tid, men har følgende kommentar:

– For de pårørende er det en bedrøvelig situasjon, sier han.

– Politiet sviktet

Politiinspektør ved Østfold politidistrikt, Kåre Solvoll, sier at han ikke kan gjøre annet enn å beklage at saken har tatt så lang tid.

– Saken ble liggende fra oktober 2013 til mars 2014. Det var da politiet flyttet til Grålum, så det har nok noe med flyttingen å gjøre. Men saken har blitt liggende for lenge. Det er ikke tvil om det. Det er rett og slett svært beklagelig når du har etterlatte i en så alvorlig sak som det her.

Samtidig forteller han at det var en feil at foreldrene ikke fikk oppgitt en bistandsadvokat, som de hadde krav på.

– Jeg har sett på saken og ser at her har politiet sviktet i å få oppnevnt en bistandsadvokat frem til at saken ble sendt til tingretten for berammelse. Det er nok en beklagelig svikt hos oss som har ført til det. Da ble kommunikasjonen med de etterlatte altfor dårlig.

Ifølge Solvoll førte det til at foreldrene først fikk den informasjonen de skulle ha da de fikk en bistandsadvokat.

– Det jeg kan understreke er at vi har gjort grep for at både etterforsker og påtale skal være tettere på i slike saker, så sånne feil som dette ikke gjentar seg, sier han.

Familien vurderer å anke dommen på nyåret.