Med brød som våpen

Den svenske krigerkongen Karl XII lagde egenhendig en brødoppskrift, som skulle bidra til god helse for mannskapene han sendte i krig.

I en nylig publisert artikkel i bladet Forskning & Framsteg hevder artikkelforfatteren Jan Lindgren at krigen i gamle dager handlet om mye mer enn kuler og krutt.

- Krigen handlet ikke hovedsaklig om krig og beleiring, marsjer hit og dit og kuler, våpen og krutt. Nei, krigen handlet om mat og spesielt handlet det om brødet, sier Jan Lindgren på F&Fs nettsider.

Les også:
Svenskene starter krig for å løse mysterium
Ny Karl XII-bok slakter gamle myter

Napoleons brødtabbe

Napoleon

- I prisippet kunne man ikke krige i et 'brødløst land', og Napoleons hærs undergang i Russland kom primært av matmangelen i egne rekker, hevder forskeren Jan Lindgren.

En viktig faktor til at Napoleons mislyktes i sitt hærtog mot Russland i år 1812 er ifølge Jan Lindgren matmangelen.

At russerne benyttet "den brente jords taktikk" og ikke etterlot seg beboelige hus, der de russiske styrkene måtte å trekke seg tilbake, og at vinteren var umåtelig kald, mener Lindgren ikke er hovedårsdakene til at Napoleon måtte gi opp Russland.

- Nei, feilen var helt enkelt at Napoelon klarte å få frem mer tropper til områdene han angrep enn det han var i stand til å sørge for forsyninger til, sier han.

I prisippet kunne man ikke krige i et "brødløst land", og Napoleons hærs undergang kom primært av matmangelen i egne rekker, hevder Lindgren.

Fanatisk opptatt av mat

Kong Karl XII var verken baker- eller bondesønn, men dokumenterte kilder viser at han var svært opptatt av kosthold og jordbruk.

- Det er rikelig med bevart kildemateriale, som for eksempel brev og ordrer Karl XII skrev, som viser at han nærmest var fanatisk opptatt av brød, mjøl, åkrer, enger, halm og høy, skriver Lindgren.

Under den store nordiske krigen 1700-21 forsøkte Karl XII å sikre best mulig forsyninger til egne tropper, samtidig som han la flest mulig hinder i veien for fiendens forsyningslinjer.

- Det handlet ikke om generell matmangel blant soldatene, men om brødmangel. Kjøtt til soldatene var sikret gjennom at man drev kuer langs soldatenes vandringsruter og hentet ut ferskt kjøtt, sier svensk forsker.

Foto: Øystein Okkenhaug / NRK

Tilbakeslaget i 1716

Et av angrepene Karl XII selv deltok i var mot Fredriksten festning i Halden, og flere andre steder rundt Oslofjorden i 1716.

Angrepene foregikk mot noen av Norges beste jorbruksområder, som også hadde store lager av mat og fór.

Men allikevel opplevde Karl XII at matsituasjonen for soldatene var katastrofal, og uten mat ble soldatenes moral svekket.

I følge Lindgrens artikkel refererer den franske skribenten Aubruy de la Motraye hva som ble sagt fra høytstående offiserer i Karl XIIs hær i 1716:

Hava vi icke icke redan nog berg och klippor hos oss utan att behöva trotsa hunger och oväder och ligga på bara marken för att erövra Norges?

Ikke matmangel, men brødmangel

- Det handlet ikke om generell matmangel, men om brødmangel. Kjøtt til soldatene var sikret gjennom at man drev kuer langs soldatenes vandringsruter og hentet ut ferskt kjøtt. Rundt en halv kilo kjøtt kunne en soldat få daglig, hvis forsyningslinjene var åpne, skriver Lindgren.

Men det gikk ikke å erstatte kullhydrater fra brødet med kjøtt.

- Man var klar over at kostholdet var viktig. Da man til sist måtte gjøre vendereis fra Norge i 1716, var det dels med kunnskap om nordmennenes sjøherrevelde, vanskelig norsk terreng og mangelen på brød, sier Lundgren.

Matpakke-felttog

Etter hjemkomsten til Sverige i 1716 ble det satt fart i planer for et "mat-feltog".

- Karl XII hadde tenkt ut et nytt virkemiddel for sin krigføring. Den svenske armeen skulle utstyret med en gedigen "matpakke". Hovedvåpenet skulle være brødet, sier Lindgren.

Brødet måtte være holdbart i og med at det skulle transporteres over lange avstander, opp mot seks måneders tuer, og i all slags vær. Det måtte ikke mugne for lett.

Maleri av Karl XII, av Axel Sparre i 1715

Kongen ga ordre om at alle bakere skulle bake brødet i 1717, og baking i stor skala kom i gang i begynnelsen av 1718, samme år som kongen døde på Fredriksten festning i Halden.

Foto: Maleri av Karl XII, av Axel Sparre i 1715

Kongens erfaringer var at de svenske brødtypene ikke var gode nok, og han ville ha laget "feltbrød" som russerne gjorde det, slik Karl XII oppdaget under felttoget mot russerne i 1708-1709.

Ideen til "Succarie-brødet" var født.

Kongens oppskrift

På høsten 1716 ble det påbegynt prøvebaking i Uddevalla, av det som skulle bli "feltbrødet" for svenske soldater.

- En surdeigsblanding ble satt, men man var usikre på om man skulle bruke finsiktet eller usiktet mjøl, skriver Lindgren i sin artikkel.

Det endte med at man benytter usiktet mjøl, og det var Karl XII selv som bestemte hvordan brødet skulle være.

Kongen ga ordre om at alle bakere skulle bake brødet i 1717, og baking i stor skala kom i gang i begynnelsen av 1718, samme år som kongen døde på Fredriksten festning i Halden.

Kong Karl XIIs brød-befaling til det svenske folket var svært detaljert:

"Såsom Wår nådige wilje är, at intet annat bröd skal vara, än Succarie-Bröd, hwilket är skurit i små tärningar, och innan det torkas är twå tredjedels Tum i cubic.

Altså sände Wi Eder härmed en underrättelse tilhanda, huru detta bröd rätt skal bakas, tårkas med nådig befallning, at I förfoge den anstalt, at det ej annat bröd för Fält-Magazinerne bliwer bakat.

Och at bakningen med flit blifwer fortsatt; börandes af hwar Tunna Qwarntorr Råg lefwereras 8 Lispund 6 och en half mark Succarie-Bröd, sedan Tullkappan är afdragen; men de öfrige omkostningarne wid bakningen komma särskilt at betalas. "

Karl den XII`s likferd. Maleri av Gustaf Cederström i 1884

Kanskje ville Karl XII ha tatt Norge og angrepet Finland og Baltikum, dersom han ikke var blitt drept i 1718. Maleriet viser de svenske soldatenes tilbaketog med den døde kongen på båren.

Foto: Maleri av Gustaf Cederström i 1884

Suksessbrød

- Det merkeligste med dette bakeriprosjektet er at det ble en suksess. Da svenskene trakk seg hjem fra Norge i 1718, etterlot de seg hauger med "feltbrød" som viste seg å være svært holdbart. Selv etter å ha ligget i flere år var det lite som var mugnet, sier Jan Lindgren.

Han har forsket spesielt på kostholdet i den Jämtländska armén, og slår fast at brødet både var næringsrikt og holdbart.

Lindgren forteller at han har bakt brødet selv, og sier brødet er kompakt og hardt, og at man ikke må forsøke p å tygge det i stykker, men bløte det opp før det spises.

Visstnok smaker brødet best når det bløtes opp i konjakk.

Ville tatt Norge med det nye brødet

Jan Lindgren er av den oppfatning at svenskene ville ha tatt store deler av Norge, dersom kongen ikke var blitt drept på Fredriksten festning vinteren 1718.

- Brødet representerte en viktig del i forsyningene til soldatene, og "feltbrødet" (Succariebrödet) var til en stor del et viktig våpen for å løse forsyningspørsmålet, sier han.

Han har oppdaget dokumenter som tyder på at Karl XII ville føre sin "brød-krig" fra Norge i 1718 inn i andre land.

I 1719 ville Karl XII gå til angrep mot de russiske stillingene i Finland og Baltikum med hjelp av de svenske brødene.

- Etter min oppfatning kan man hevde at brødet var det viktigste våpenet. Jeg mener at alle større kriger før Napoleonskrigene burde tas opp til ny granskning nettopp i lys av brød-problematikken, sier Jan Lindgren i Forskning & Framsteg.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: