– Det er det håpet de har, rett og slett, forteller familiens advokat, Sigrid Broch.
Masoud Mousavi på 7 år skulle feire bursdagen sammen med venner på Leos Lekeland i Fredrikstad fredag 12. august. Men natten før bursdagen kom politiet på døra.
7-åringen og familien skulle tvangsreturneres til Afghanistan. Alle unntatt eldstedatteren Aghdas, som er den eneste med lovlig opphold i Norge, ble tatt med av politiet.
Hovedrolle i Facebook-storm
Saken fikk stor oppmerksomhet på Facebook, etter at storavisen New York Times skrev om unggutten og familien hans, og fastslo at Norge har blitt den mest målbevisste nasjonen av alle europeiske land til å utvise afghanske asylsøkere.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) likte artikkelen og delte 14. november en Facebook-post, der hun skriver:
«Trøkket på tvangsretur og kursendringen i norsk asylpolitikk under Frp og denne regjeringen blir lagt merke til. Det er bra!»
Mandag eskalerte saken ytterligere da skuespiller og Arbeiderparti-politiker Kristoffer Joner, i samarbeid med NOAS og reklamebyrået Anorak, reagerte på innlegget og kritiserte Listhaug på Facebook.
Mener datteren er ankerbarn
Nå går familien rettens vei for å få komme tilbake til Norge og få lovlig opphold. Rettssaken starter 13. desember og går over to dager. Det tenner et lite håp for familien som i dag bor blant krig og uroligheter i Kabul.
– Der holder de seg i skjul. De frykter stadig nye angrep og frykter for sine liv, forteller Broch.
Familien har fått avslag på sine søknader fordi Utlendingsnemnda (UNE) mener 18 år gamle Aghdas Mousavi ble sendt til Norge i forveien som et såkalt ankerbarn.
– Slik at foreldrene bevisst sendte sin eldste datter hit alene, for at det skulle være lettere for resten av familien å oppholde seg her i Norge, fortalte seksjonssjef Ingun Marie Halle i UNE til NRK i høst.
Utlendingsnemnda står fortsatt ved dette i dag.
– Vi mener at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil i denne saken, sier Halle.
- Les også:
– Nyttig å få belyst saken
Men foreldrene har aldri fått svare på påstandene om at de sendte Aghdas til Norge som ankerbarn, hevder advokat Broch.
Hun mener samtidig at det er feil både i vedtaket og i selve utsendelsen.
– Jeg tenker at dette er en sak som går på ren manglende vurdering, og også feilvurdering av faktum, sier Broch.
UNEs praksis viser at når barn har bodd fire og et halvt år i Norge, og har gått ett år på skole, vil tilknytningen alene utgjøre såkalt «sterke menneskelige hensyn».
Det hjalp ikke for Masoud, broren og foreldrene i Fredrikstad. UNE behandlet saken en snau måned før 7-åringen hadde fullført 1. klasse. Begge guttene hadde da vært mer enn fire og et halvt år i Norge.
– Slik som den politiske vinden er nå, er dette en sak hvor det er nyttig å få belyst hvordan utlendingsmyndighetene for tiden behandler saker som omhandler barn av utenlandsk opprinnelse, sier Broch.
Nektes inngang i ambassaden
Familien ser nå frem til rettssaken i desember, men advokaten frykter store utfordringer med å få gjennomført den.
– Jeg har, for så vidt på rettens indirekte oppfordring, tatt kontakt med ambassaden i Kabul og forespurt om de kan bistå med å få gjennomført en rettslig forklaring av mine klienter. Det sa de nei til, da de vurderer det som for farlig å slippe folk de ikke vet hvem er inn i ambassaden. Jeg tenker at det sier noe om sikkerhetssituasjonen i Kabul generelt, sier Broch.
Dom i saken er ventet i januar i 2017.