Mari (27) våknet med en kropp hun ikke kjente

– Til å begynne med var hendene helt lamme. Jeg kjente ikke igjen kroppen min. Det var ikke den kroppen jeg kjente fra før, sier Mari Kristine.

19. desember i fjor fikk en spesiell start. 27-åringen gjorde seg klar til å gå på jobb som sportsjournalist i Halden Arbeiderblad. Men hun kom seg aldri på jobb.

– Hendene var helt vekk. De bare hang og responderte ikke på noe.

Hadde ikke svar

Hun forsøkte å ringe etter hjelp. Men det var vanskelig med ubrukelige hender.

– Jeg satt på knærne og knotet med telefonen. Jeg forsøkte å slå riktig kode og riktig nummer. Til slutt tråkket jeg på telefonen.

Mari fikk ringt til faren, som er fysioterapeut. Han skjønte raskt alvoret og tok henne med lege.

Hva som feilte henne var ikke lett å forstå – verken for henne eller legene.

– På sykehuset visste de nok akkurat hva de skulle gjøre, for dette hadde de sett hundrevis av ganger tidligere, trodde jeg. Da heller ikke de skjønte så mye av dette, så blir man jo bekymret.

Det viste seg at hun hadde fått slag i ryggmargen.

– Uakseptabelt

Mari gikk fra å være aktiv, med håndball som favorittsport, til å bli gradvis lam i underkroppen. Det var vanskelig å akseptere.

– Det var helt uakseptabelt. Målet har vært å bare klare ting selv igjen.

Det har snart gått ett år. Fysioterapi og trening har nærmest blitt en jobb. Målet kommer stadig nærmere.

– Det er veldig deilig å føle at man gjør noe igjen. Å føle seg litt viktig. Da det var som verst, på det mørkeste, så tenkte jeg at hvis jeg bare fikk lov til å gå igjen, bare én dag, så skulle jeg gjøre alt det jeg ikke gjorde da jeg kunne. Leve livet, gripe dagen, smiler hun.

Gamle synder

Mari Kristine føler nå hun klarer å leve ganske normalt igjen.

– Det er skremmende hvor fort man er tilbake til gamle synder. Livet går sin gang og er egentlig akkurat som før.

Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er litt trist, ler hun.

Overrasket

Men kanskje er det ikke så trist. For hvem ønsker vel ikke å leve som normalt?

For Mari Kristine Buckholm er ting, i hvert fall nesten, akkurat som før.

– Det kan være en interessant historie å høre. At slike ting kan skje, og at det kan skje med hvem som helst. Jeg vil bli like overrasket hvis det skjer igjen i morgen.