– Hvis det er stor grad av verdiforringelse og manglende vedlikehold så vil det jo også kunne skje, i et erstatningsoppgjør, at man får ekstra fradrag i oppgjøret på grunn av at bygningene ikke er i den standen man forventer, sier administrerende direktør Håvard Djupedal i Landbruksforsikring AS til NRK.
En undersøkelse utført av Norges Takseringsforbund viser at åtti prosent av landbrukstakstmennene har observert en generelt sett svekket tilstand for norske driftsbygninger de siste årene.
Kun aktiv produksjon på én av fire gårder
Djupedal mener en av de viktigste årsakene til dette er den store omleggingen som har vært i landbruket gjennom mange år.
– Det er jo gjerne slik at den delen av bygningsmassen som ikke lenger er en viktig del av driften, først blir gjenstand for etterslep når det gjelder vedlikehold.
Han viser til at det i Norge i dag er rundt 180 000 landbrukseiendommer, men at det kun er rundt 44 000 av disse som har aktiv produksjon.
– Særlig på den delen av landbrukseiendommene hvor det ikke er drift, så vil de bygningene som står tomme eller brukes til andre ting være utsatt.
Leder i Østfold Bondelag, Martha Mjølnerød, tror også omlegging av produksjonen er en viktig årsak til vedlikeholdsetterslepet.
Foto: Petur Nielsson / NRKI Østfold er det ifølge Statistisk sentralbyrå rundt 5 700 gårdsbruk, og Djupedal understreker at bøndene i hovedsak er flinke til å ta vare på gårdene sine.
- Les også:
Valgets kval for bøndene
Men også i Østfold finnes det mange gårder hvor det er liten eller ingen produksjon, eller hvor eieren har lagt om driften og gjør noe annet enn tidligere.
– Det har skjedd veldig mye i landbruket i Østfold den siste tiden. Vi ser jo stadig gårdsbruk der husdyrproduksjonen enten blir lagt ned, eller det blir bygget nytt og større, sier leder Martha Mjølnerød i Østfold Bondelag til NRK.
Hun forteller at mange av de gamle produksjonslokalene på norske gårder ikke egner seg til videre drift, og at bøndene derfor står overfor tøffe valg.
– Jeg vil tro at det vedlikeholdsetterslepet man ser er den fasen der man vurderer om det skal bygges nytt, eller kutte ut husdyrproduksjonen, sier Mjølnerød.
Bondelagslederen tror også bøndenes økonomiske situasjon har mye å si.
– Vedlikehold er dyrt, så da må en vite at når en vedlikeholder så skal en fortsette med produksjon. Jeg vil tro at de som er bestemt på å drive videre må vedlikeholde for å holde det tekniske i orden, og sikkerhetsmessig også med tanke på forskrifter og det forsikringen krever.
- Les også:
– Lavere risiko med godt vedlikehold
Ifølge den administrerende direktøren i Landbruksforsikring koster det mellom 80 000 og 130 000 kroner i året å forsikre en gård med full drift, og prisen blir høyere dersom bygningene er i dårlig stand.
– På gårder av en viss størrelse, og der det er produksjon, vil vi jo ha en besiktigelse slik at vi kan se beskaffenheten på gården. Da er det et klart ønske fra vår side å forsikre gårder som er mønsterbedrifter.
– De gårdene som drives godt, og med et godt vedlikehold, har en betydelig lavere risiko enn der hvor vedlikeholdet ikke er så godt, sier Djupedal.
Derfor er det desto viktigere å ikke la gården forfalle, mener han.
– Hvis det går for langt kan man jo komme dit at det nesten er umulig, eller i alle fall veldig kostbart, å få et bygg tilbake til den standen man ønsker.
- Les også:
