– Første gang Klaus Hagerup ringte ble jeg følsom fordi jeg hadde hørt stemmen hans på kassett så mange ganger da jeg var liten. Plutselig var jeg tilbake i barndommen, sier Lisa Aisato og ler hjertelig.
Sammen lager de nå boka «Jenta som ville redde bøkene». Den er inspirert av en av Hagerups døtre.
– Da hun var liten oppdaget hun at bøkene som ingen lånte på biblioteket ble destruert. Det syntes hun var så trist. Så boka handler om en jente som vil redde bøkene. Planen er at boka skal være ferdig til august, sier Aisato.
Les også:
Slo gjennom med kjærestebok
Lisa Aisato gikk tre år på Kunsthøgskolen, men det var først etter at hun traff mannen i sitt liv at tegnekarrieren skjøt fart.
– Den beste måten jeg kan fortelle hvor sterkt jeg føler for noen, er gjennom illustrasjon og tegning. Derfor tegnet jeg en bok til kjæresten min på 30-årsdagen sin. Han ble kjempeglad, og det ble jo oss to, sier hun og smiler.
Aisato tenkte at andre kanskje kunne like kjæresteboka og sendte den til et forlag. På Valentindagen i 2008 var boka ute i butikkhyllene.
Har illustrert over 30 bøker
Aisato foretrekker å være alene når hun tegner.
– Jeg kaller det for tegnedysleksi. Når jeg tegner er jeg i min egen verden, men å skisse når noen ser på får jeg ikke til, sier hun.
Etter kjærlighetsboka kom ut, har illustratøren har rukket å sette sitt preg på ganske mange bøker.
– Hvis jeg teller med de jeg har illustrert helt, delvis og de jeg har skrevet selv, pluss bøkene som kommer, tror jeg vi er oppe i omtrent 32, sier hun.
Tegner med hjertet i hånda
Tegningene til Aisato fanger opp stemninger, og beskriver livet på en måte som mange kjenner seg igjen i.
– Jeg pleier å si at jeg tegner med hjerte i hånda. Når jeg tegner noen som smiler, tar jeg meg i å sitte og smile selv. Når jeg tegner noen som er lei seg, føler jeg det litt selv også. Jeg er nok en lidenskapelig tegner som ikke er redd for inderlighet, sier hun.
Snart starter hun også byggingen av et atelier.
– Vi har fått svar på byggesøknaden vår, så nå skal vi bygge et svært, nydelig atelier i hagen. Det blir fantastisk. Nå jobber jeg i en gang foran soverommet. Så jeg har ganske liten plass. Det er greit når jeg sitter og tegner, men det går ikke greit med alle materialene som skal lagres.