Hopp til innhold

- Vi må ta ansvar for de fattige

Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, er kritisk til hvordan vi tar imot mennesker i nød og ser flere likhetstrekk med Sør-Afrika under apartheid.

Atle Sommerfeldt

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, mener vi har en vei å gå når det gjelder å ta imot mennesker i nød.

Foto: Christian Nygaard-Monsen/NRK

– Nordmenn støter bort fattige som Sør-Afrika holdt de svarte unna under apartheid. Det mener biskop i Borg, Atle Sommerfeldt.

Ubehaget ved de andres fattigdom kunne lett døyves over et glass vin og en øl på en grillfest med likesinnede, og en
kunne lett dyrke frem historier om de fattiges mangler og svakheter som forklarte godt hvorfor det ble som det ble.

Atle Sommerfeldt

Mens fattigdom og arbeidsledighet øker i Europa, er biskopen lite imponert over hvordan vi behandler blant annet romfolk og mennesker i nød. I et foredrag under Diakonikonferansen i november, tok han opp temaet.

– Det har ikke vært pent å se på hvordan de har blitt møtt. Og det er det samme tankesettet som vi så i Sør-Afrika under apartheid. De svarte fattige må holde seg vekk fra oss, for da kan de tro at det er deres egen skyld at de er fattige, forklarer han.

Kritisk

Han mener det er naturlig å se likhetstrekk mellom Sør-Afrika og Norge.

– Det mest nærliggende eksempelet finner vi i den hvite befolkningen i Sør-Afrika. De med 4,5 millioner hvite – omtrent så mange som vi er i Norge,
hadde ervervet seg som gruppe en velstand helt i verdenstoppen, samtidig som den afrikanske befolkningen hadde en levestandard på nivå med det afrikanske gjennomsnittet.


Biskopen er kritisk til nordmenns behandling av blant annet romfolk og mener det er flere paralleller mellom hvordan rike hvite sørafrikanere utestengte de svarte fra samfunnet, og hvordan nordmenn behandler fattige og arbeidsledige europeere som kommer til landet.

– De rike, hvite Sør-Afrikanerne fortsatte sin levestandard i forhold til de svarte som levde i fattigdom. Hvordan kan vi lære av dette, jo vi kan se hvordan de forsvarte sin privilegier akkurat som vi kan se de samme argumentene i norske aviser daglig, sier han.

Han mener det er på høy tid at vi innser realitetene her i landet.

– Vi er på mange måter problemet med vår velstand, og vi må slutte å skylde på andre. Vi må ta ansvar for fattigdomskrisen, sier han.

I foredraget fortalte Sommerfeldt blant annet at mens de hvites
rikdom var basert på deres kapasitet til å skape økonomisk vekst, var de svartes fattigdom basert på deres manglende evne til det samme.

– Likegyldighet og apati

I foredraget sa han blant annet at det store flertallet i Sør-Afrika hadde en likegyldighet og apati som den mest overlevelsesmekanismen.

– De fleste hadde nok med sitt eget liv, og så lenge det gikk rimelig greit, var det liten grunn til bekymring. Ubehaget ved de andres fattigdom kunne lett døyves over et glass vin og en øl på en grillfest med likesinnede, og en
kunne lett dyrke frem historier om de fattiges mangler og svakheter som forklarte godt hvorfor det ble som det ble.

I foredraget stiller biskopen flere spørsmål, som også er spørsmål vi nordmenn kan stille oss.

Hvordan håndterte den hvite befolkningen sin rikdom i et hav av fattigdom som rakk helt inn til kjøkkenbenkene deres – bokstavelig talt? Hvordan rettferdiggjorde de sin status? Hvilken overlevelsesstrategi hadde de som muliggjorde at kristne, til dels velutdannede mennesker, klarte å leve med seg selv i dette systemet?

– Den mest grunnleggende argumentasjonen baserte seg på forestillingen om at forskjellen mellom rik og fattig var en funksjon av forskjellen mellom europeer og afrikaner. De hvites rikdom var basert på deres kapasitet til å skape økonomisk vekst, mens de svartes fattigdom var basert på deres manglende evne til det samme, fortalte han i foredraget.

Og utdypete:

– Argumentet var basert på en blanding av rasebiologi, kultur og religionsanalyse og manglende historisk kompetanse. Det beste de rike hvite kunne gjøre var derfor å gi de svarte en arbeidsplass tilpasset deres nivå. De trodde oppriktig at systemet var det beste også for de svarte. Det var derfor ikke et problem at de hvites rikdom var basert på de fattiges arbeidsinnsats, det var slik det skulle være.