En undersøkelse foretatt foran årets Mediedager i Bergen som pågår denne uka, viser at tilliten til journalister og redaktører er på et lavmål.
Kun 12 prosent av befolkningen har tillitt til sånne som meg. Jeg synes det er lite overraskende nyheter. For i debatter om pressen er det langt mellom tillitserklæringene.
Yrkesgruppen politikere scorer enda lavere, kun 11 prosent har tillitt til dem. Det må også være godt nytt. Har du noen gang møtt noen som har uttrykt tillitt til politikerne?
Hytteskatt og bilkø
I dag er revidert nasjonalbudsjett den store nyheten. I noen dager nå har vi hørt at regjeringen tenker at eiendomsskatt på hytter er tingen.
De fleste som har hytte vil nok ikke trykke nærmeste politiker til sitt bryst når ordførere i hyttekommunene i Østfold gjør som Fredrikstad og finner ut at dette kan gi mer klingende mynt i kassa.
For at tilliten og humøret skal være på topp forventer vi at ingenting skal koste mer enn før, at veiene er fri for andre biler til alle døgnets tider, at det er parkeringsplasser når du trenger dem, at bensinbrisen er som i Kuwait, og at det ikke er køer andre steder enn på polet. Og der er jo køen stort sett borte.
Det hender jeg tenker på om vi noen gang kommer til å bli fornøyde igjen. Med oss selv og med alt annet.
Jeg selv har denne uka irritert meg over at det ikke er mulig å få tak i et par, tre mann til for å jobbe dobbelt så fort på Fredrikstadbrua, men det finnes det ikke penger til, selv om det ville vært god samfunnsøkonomi.
Derfor irriterte jeg meg enda mer i går over utspillpolitikken til Signe Øye som hisset seg opp over at det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke bruke Forsvarets helikopter til å slukke skogbranner.
Er samfunnsøkonomien i Østfold og i Rogaland ikke den samme, tenkte jeg da.
Klokka halv fem hver dag irriterer jeg meg grønn over den totale mangelen på initiativ for å gjøre noe NÅ med trafikkproblemene i byene i Østfold, for da sitter jeg selv midt i køen.
Jeg er rett og slett irritabel. Bare spør kona.
- Vi har jo veier om ikke annet
Hadde jeg vært det hvis jeg bodde i et u-land, tenker jeg oftere og oftere nå om dagen. H
adde jeg virkelig irritert meg grønn hvis jeg satt pris på at vi faktisk har biler, veier, og folk som gidder å ta ansvar for å bygge demokrati og et velregulert samfunn?
Hadde en innbygger i India skjønt hva jeg snakket om hvis jeg la fram problemstillingen med tidsklemma og barnehagen som stenger og at klokka går fort mellom middag og fritidsaktiviteter for barna på kveldene?
Slike tanker gir meg ikke ro, og jeg blir ikke veldig mye mer fornøyd heller, men trøsten får være at i-landsproblemer er det nok av hver eneste dag.
God helg!