Det var flott snøvinter på Østlandet inntil regn, vind og varmegrader satte inn over mye av Sør-Norge. En kappe av våt is har overtatt for det tørre snøføret mange steder.
Nå kommer statsmeteorolog Bente Wahl på Meteorologisk institutt med et langtidsvarsel av de sjeldne.
– Vi får hålkeføre oftere i noen tiår framover, slår hun fast med faglig tyngde.
Statsmeteorolog Bente Wahl mener vi kan greie å bremse utviklingen mot et varmere klima, men varsler mer hålke i mange tiår framover.
Foto: MAGNE VELLEDet er klimaendringene vi opplever nå som fører til dette, skal vi tro meteorologen. Mange steder i Norge er vi vant til å ha et par minusgrader gjennom vinteren, men oftere vil dette tippe over null, med veksling mellom kulde og regn. Slik vil vi ha det i mange år, inntil den generelle temperaturen har økt så mye at det ligger over null hele vinteren.
Varmere gjennomsnittstemperatur på jordkloden øker fordampingen, slik at det kommer mer nedbør.
Særlig områdene sør for Mjøsa er mer utsatt for temperaturvekslinger og isdannelse på vinteren, slik vi har opplevd nå.
– Det er de som fikk ordentlig regn i går som har det verst. Det fryser ikke på i dag, men fra i kveld vil vi merke at det går nedover, særlig litt inn i landet, sier Bente Wahl.
- LES OGSÅ:
Blir liggende
Det tar tid å smelte hardbanka is, og det hjelper ikke med noen få plussgrader i et par dager. Slik det er nå må vi regne med at det blir en stund.
– På kort sikt nå er det ventet kaldere vær og nedbør lørdag kveld, som vil komme som snø mange steder, unntatt i ytre strøk. Noen steder kan vi få ti centimeter snø, sier meteorologen.
Snødybden har sunket mellom ti og tjue centimeter fra i går til i dag i de områdene som fikk plussgrader og regn. På Tryvann i Oslo sank snødybden fra 79 til 66 centimeter, mens mange strøk langs kysten gikk fra å være snødekte til å ligge stort sett bare eller bli isete.
Krav til friksjon
I Vegdirektoratet bekrefter seksjonssjef Øystein Larsen at hyppigere isføre gir nye utfordringer.
Salting eller andre metoder for å øke friksjonen på veiene vil bli mer vanlig ettersom klimaendringen gir hyppigere hålkeføre.
Foto: Stein Roar Leite / NRK– De siste årene har vi sett tendens til at det er mer skiftninger rundt null grader, vekslinger mellom snø og regn som skaper problemer, ofte med oppklaring om natta som gir tilfrysing og rimdannelse. Dette er forhold som vi forventer vil fortsette, og som i perioder vil skape vanskelige føreforhold.
Vegvesenet har krav til friksjonen på veiene etter hvor viktig veien er. Det vil derfor være ulikt hvor raskt veier blir saltet.
– I perioder vil derfor trafikantene oppleve at det kan bli glatt på vegene under vanskelige værforhold. Trafikantene må ta hensyn til dette, sier Larsen.
- LES OGSÅ:
– Kan bremses
Parisavtalen som trådte i kraft høsten 2016 er den første klimaavtalen som binder land til å redusere klimagassutslipp, og på den måten holde temperaturstigningen globalt under 2 grader, og helst 1,5 grad under nivået fra førindustriell tid.
Imens vi forsøker å redusere utslippene, vil vi i Norge merke endringen i form av høyere snøgrense, mer regn og hålke i lavlandet, men også mer snø i høyfjellet.
– Ja, det er konklusjonen, at det blir mer hålkeføre i noen tiår, og så kan det bli såpass mildt at det blir slutt på det også, dersom middeltemperaturen blir såpass høy. Uansett må vi forsøke å bremse temperaturutviklingen på kloden, mener Bente Wahl.
